30. mai-bevegelsen (forenklet kinesisk: 五卅运动; tradisjonell kinesisk: 五卅運動; pinyin: Wǔsà Yùndòng) var en arbeider- og antiimperialistbevegelse som ble født da Shanghai Municipal Police den 30. mai 1925 åpnet ild mot kinesiske demonstrerende og streikende arbeidere utenfor politistasjonen Louza Station på Nanking Road i Shanghais internasjonale bosetting (Shanghai International Settlement). Politimennene som skjøt var for det meste kinesere og sikher under britisk kommando.

Britenes politi i den internasjonale sone i Shanghai i 1925.

Foranledningen for skuddløsningen den 30. mai var et overgrep mot syv arbeidere den 15. mai. Stemningen ble deretter stadig mer opphetet, og den 28. mai bestemte kommunistiske agitatorer seg for å mobilisere arbeidere og studenter til demonstrasjon.

To dager senere, den 30. mai, var det en yngre og antagelig redd politiløytnant som ga ordren om å åpne ild mot demonstrantene i byens internasjonale bosetting. Politiløytnanten ropte først ut at demonstrantene måtte spre seg ellers ville han beordre ild, men bare ti sekunder senere ga han ordren om å skyte. Demonstrantene hadde med andre ord ingen sjanse til å spre seg før skuddene ble løsnet. Løytnantens stasjonssjef, som var godt kjent med at demonstrasjoner kunne finne sted, var fraværende på en lang lunsj.

Episoden utløste demonstrasjoner mot utlendinger over hele landet. Kommunistene svarte med å organisere streiker, som startet den 1. juni og spredte seg også utenfor Shanghai.

Litteratur rediger