Momo, eller Kampen om tiden

Momo, eller Kampen om tiden (tysk: Momo oder Die seltsame Geschichte von den Zeit-Dieben und von dem Kind, das den Menschen die gestohlene Zeit zurückbrachte) er en barnebok fra 1973 av den tyske forfatteren Michael Ende.[2] Boka oppfattes som en kritikk av tidsrasjonalisering og pengejag, eller av «tidsånden», og som en oppfordring til å prioritere på en annen måte, mer lyttende og nærværende.[3] Ende illustrerte boka selv.[3]

En skulptur av Momo, utført av Ulrike Enders (f 1944) på Michael-Ende-Platz i Hannover.
I romanen fremstilles den vesle jenta Momo som den siste uskyldige i en verden som er forgiftet av «de grå herrene».[1]

Bokaen ble tildelt Deutscher Jugendliteraturpreis i 1974.[4]

Handling rediger

Hovedpersonen Momo er ei jente som har rømt fra et barnehjem, og bosetter seg i en ruin av et gammelt amfiteater.[5] Denne første delen av romanen foregår i en realistisk setting, i Roma i løpet av 1900-tallet.[5] «Alle trives i Momos selskap, hun har god tid og lytter til alle.»[6] Momo er også fantasifull og tar initiativ til lek.[5]

Verden blir umerkelig invadert av en særegen rase parasitter, «de grå herrene». De forsøker å få alle mennesker til å spare tid, og mange lar seg overtale, men etterpå glemmer de alltid at de grå herrene besøkte dem. I virkeligheten blir menneskene fratatt tiden; mens de forsøker å spare tid for fremtiden, glemmer de å leve i nuet. Fordi tid kan man ikke spare, slik man gjør med penger. Jo mer man forsøker, desto kortere blir dagene og ukene. De grå herrene stjeler mer og mer av menneskenes tid og bruker den til å opprettholde sin egen eksistens.[1][7] I tillegg til tidstyvene fremstilles også maskinproduserte leker som en trussel mot barnas fantasi og frie lek.[5]

Når verden etterhvert nesten tilhører de grå herrene, beslutter den vise «Mester Hora» (den hemmelighetsfulle forvalteren av tiden) seg å handle. Han stopper tiden, så verden står stille; så sender han ut den lille skilpadda «Kassiopeia», Momo og de andre barna i kamp mot de tilsytelatende overmektige grå herrene. I møtet med, og kampen mot tidstyvene forlater boka et realistisk plan, og blir fantasybasert.

Etterliv rediger

Boken har blitt filmatisert flere ganger; først som realfilm i 1986[8] senere som animasjonsfilm i 2001[9]. Den også satt opp som teater, første gang i 1976 og som opera i 1978 til musikk av Mark Lothar og med Endes libretto.[10] En ballettversjon ved Tim Plegge hadde premiere i 2012.[11]

Referanser rediger

  1. ^ a b The ultimate encyclopedia of Fantasy. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7
  2. ^ Momo Arkivert 2016-03-16, hos Wayback Machine.;michaelende.de
  3. ^ a b Gunnel Enby. «Michael Ende». I: De skriver för barn och ungdom; översatta nutidsförfattare. Bibliotekstjänst förlag, 1991. ISBN 91-7018-328-7
  4. ^ Momo Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.; djlp.jugendliteratur.org
  5. ^ a b c d Anne Liv Tønnesen. Michael Ende - et forfatterportrett. Forfatterfolder utgitt av Biblioteksentralen, 1991
  6. ^ Liv B. Bråthen. «Michael Ende». I: Barnas forfatterleksikon. Redigert av M. Haugen. Damm forlag, 2003. ISBN 82-496-0840-2
  7. ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
  8. ^ Momo (1986);imdb.com
  9. ^ Momo (2001); imdb.com
  10. ^ Theatre: Momo Arkivert 2016-06-29, hos Wayback Machine.; michaelende.de
  11. ^ BALLETT: MOMO Arkivert 16. desember 2015 hos Wayback Machine.; staatstheater.karlsruhe.de