Moldeheibakken

Moldeheibakken var en hoppbakke i Molde i Møre og Romsdal. Den lå i Moldeheilia ovenfor byen, omtrent 440 meter over havet, og var i bruk fra 1922 til rundt 1970. Bakken ble drevet av Molde og Omegn Idrettsforening (MOI), og ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1935.

Moldeheibakken
Moldeheibakken under hovedlandsrennet 1935. Foto: Ukjent (Romsdalsmuseet / Europeana)
Sted		Molde
Åpnet		1924
Siste større ombygging		ca. 1961
Ute av bruk siden		ca. 1970
K-punkt (bakkest.)		ca. K60
Anerkjent bakkerekord		66 m - Bjørn Wirkola, april 1962
Mesterskap, viktige renn		NM 1935
Moldeheibakken 62°45′47″N 7°09′38″Ø

Historie

Tidlige hopprenn i Molde

Fram mot 1920 ble det hoppet i flere bakker i Molde. Et skirenn i MOIs stiftelsesår 1892 ble holdt i Sættemsbakken, mens året etter og i flere år framover ble det hoppet i Sivertbakken, som lå ved Sivert Reknæs' plass (Sivertplassen), i nærheten av Reknesparken. Også andre bakker ble brukt når snøforholdene var vanskelige, som Botnanbakken og Vardalen. I et renn i 1896 hadde Rudolf Tanner lengste hopp på 14 meter. Samme lengde ble oppnådd i et renn med dårlig deltakelse i Sivertbakken i 1901, som 500 tilskuere (tilsvarende nesten hver tredje av byens daværende befolkning) overvar.

Renn i 1908 og 1909 hadde lengste hopp på 20,5 og 26 meter, gjort av Paul Sponheim og Olaf Jordal, og i et hopp gjort etter rennet i 1911 nådde Paul Sponheim 35 meter. Hopprennene i 1910, 1911 og noen år framover ble holdt i Tågheibakken, der det under gode forhold kunne hoppes opp mot 40 meter.

Bakken i Moldeheia

Dæ 'e fole te bakkje, øss 'øppa 17 meter å datt 70 meter.

Deltaker fra Sunnmøre i fylkeskretsrennet i mars 1924

Det første initiativet til å bygge en hoppbakke i Moldeheia ble tatt høsten 1922, og ryddings- og planeringsarbeid ble gjort året etter. Bakken ble anlagt øst for MOIs skihytte, ikke så langt unna Tågheibakken. Under prøvehopping i en uferdig bakke i februar 1924 ble det oppnådd lengder på 30-38 meter. Alt måneden etter ble det arrangert fylkeskretsrenn i Moldeheibakken. Rennet hadde dårlig sportslig kvalitet, og bar preg av at den nye bakken var stor men ennå ikke hadde fått en profil som var tilpasset hopping, med for slakt unnarenn og for krapp overgang til hoppet.

Høsten 1924 fikk MOI en avtale med grunneier Ulrich Møller om å bygsle grunnen bakken lå på i 50 år. Kulen i bakken ble bygd opp i 1925, og dommertribune ble satt opp i 1926. Ifølge en lokalavis på denne tiden var det beste nedslagsfeltet i bakken «mellem 38 og 50 meter». Moldeheibakken hadde kretsrenn (Romsdal skikrets) i 1926 og 1927, men et landsrenn (nasjonalt renn) som skulle gått i bakken vinteren 1927 måtte avlyses på grunn av snømangel. MOI fikk tildelt landsrenn igjen året etter, da med kongepokal, og det rennet gikk som planlagt, med 2000 tilskuere.

I 1930 ble det arrangert utvidet kretsrenn i bakken, med deltakere fra kretsene Møre, Gudbrandsdalen, Sør-Trøndelag og Trondheim, samt Knut Kobberstad fra Lyn i Oslo og nybakt verdensmester Gunnar Andersen fra Modum. Etter at både Kobberstad og Andersen falt i første omgang, fordi snøen var for løs i en del av unnarennet, tok de det igjen i oppvisningshopping etter rennet, da Gunnar Andersen først satte bakkerekord med 51,5 meter, før Knut Kobberstad forbedret den til 52 meter. Juniorhopper Ragnvald Sele fra MOI hoppet 54 meter, men falt.

MOI arrangerte landsrenn igjen i 1932, denne gangen uten kongepokal. En mild vinter med dårlige snøforhold gjorde at rennet først kunne holdes i begynnelsen av april. Sølvvinner fra OL i Lake Placid, Hans Beck, vant hopprennet og satte «ny bakkerekord under offisielt renn» med 51,5 meter. Under oppvisningshopping etter rennet sto han på 54 meter.

Molde og Omegn Idrettsforening søkte om å få arrangere hovedlandsrennet (NM) på ski i 1934, men det mesterskapet ble tildelt Porsgrunn. Etter ny søknad fikk Molde hovedlandsrennet 1935. Sommeren 1934 ble bakkeprofilen i Moldeheibakken justert, og det ble bygd tribuner. Mesterskapet ble arrangert fra 7. til 10. mars 1935, med 30 kilometer langrenn torsdag 7. mars, 17 kilometer (spesiallangrenn og kombinert langrenn) lørdag 9. mars, og hopprenn (kombinert og spesielt hopp) søndag 10. mars. I strålende vær ble hopprennet sett av ca. 12 000 tilskuere, hvorav 4000 fra Ålesund og 1000 fra Kristiansund. (Molde by hadde på denne tiden rundt 3500 innbyggere.) Arne B. Christiansen vant det spesielle hopprennet, og kombinertvinner Olav Lian satte bakkerekord med 55,5 meter.

Etter 2. verdenskrig mistet Moldeheibakken mye av sin betydning. Alt før krigen hadde MOI ønsket å bygge en mindre treningsbakke nærmere byen. K30-bakken i Mølleråsen ble tatt i bruk vinteren 1947, og det anlegget ble senere utvidet med flere bakker. Rundt 1960 ble det foreslått å bygge en 70-metersbakke i Mølleråsen, men den planen ble ikke gjennomført. I 1962 gikk en del av NM igjen i Molde, men da bare med tre langrennsløvelser.

Moldeheibakken ble utvidet på begynnelsen av 1960-tallet, da hoppet ble flyttet noen meter oppover. Under et nasjonalt renn for juniorer i april 1962 satte Bjørn Wirkola ny bakkerekord med 66 meter. Han hoppet også over 70 meter på trening.

I 1965 planla MOI å bygge en storbakke på Nonsmyra i Molde, men heller ikke den planen ble gjennomført. I stedet inngikk blant annet Molde, Fræna og Eide kommuner et samarbeid om å bygge et større hoppanlegg på Skaret, på kommunegrensa mellom Molde og Fræna. Den nye 70-metersbakken på Skaret ble innviet i mars 1969. Den bakken, som senere er blitt utvidet til K90, hadde NM normalbakke i 1992 og 2007.

Viktige renn (spesielt hopp)

Dato	Vinner	Andre	Tredje	Type renn
10. mars 1935	Arne B. Christiansen	Karl Bull	Thorstein Gundersen	Hovedlandsrennet (NM)

Kilder

• Olav Arild Abrahamsen: M.O.I. - 100 år for idrett og friluftsliv. M.O.I. 1991. ISBN 82-90393-42-3, s. 33-40, 50-54, 56, 61, 67-78, 89, 105, 135-136, 139 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)