Moïse Tshombe

kongolesisk politiker
(Omdirigert fra «Moise Tshombe»)

Moïse Tshombe (1919–1969) var en kongolesisk politiker. Han var leder for Katangarebellene som dannet staten Katanga, valgt til president for utbryterregjeringen, og det forente Kongos regjeringssjef 1964-1965.

Moïse Tshombe
Født10. nov. 1919[1][2][3]Rediger på Wikidata
Musumba (Belgisk Kongo)
Død29. juni 1969[4][1][5][2]Rediger på Wikidata (49 år)
El Biar
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Den demokratiske republikken Kongos statsminister (1964–1965)
  • Minister of Foreign Affairs Rediger på Wikidata
FarJoseph Kapend Tshombe
BarnIsabel Machik Ruth Tshombe[6]
PartiCONAKAT
Congolese National Convention
NasjonalitetKongo
GravlagtEtterbeek Cemetery

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Moïse Tshombe var sønn av en fremgangsrik forretningsmann, og tilhørte lundafolkets kongeslekt. Han gikk en amerikansk metodistisk i misjonsskole, ble etterpå utdannet som bokholder, og var deretter forretningsmann i Élisabethville, som lå i Katanga det som da var Belgias koloni Kongo. Han overtok forretninger, som gikk under, og startet andre, som heller ikke klarte seg. Velstående slektninger hjalp ham gjennom disse krisene.

Katanga var forskjellig fra de andre provinsene i Belgisk Kongo, og var rik på kobber, tinn og uran, som le utvunnet av selskapet Union Minière. Rikdommen generert av mineralene førte til at 32. 000 belgiere slo seg ned i Katanga på 1950-tallet, som hadde flere hvite nybyggere enn noen annen provins i Belgisk Kongo. Gruveindustrien ga, etter afrikanske mål, godt betalte jobber, og som sådan tiltrakk Katanga-provinsen innvandrere fra de andre provinsene i Belgisk Kongo.

Katanga

rediger

Da Kongo ble erklært selvstendig i juni 1960, utbrøt det anarki og mytteri, og belgierne, som stod for den statlige forvaltning, flyktet landet på grunn av urolighetene. I denne situasjonen erklærte Moïse Tshombe provinsen Katanga som selvstendig stat ved same navn. Han ble valgt til Katangas president. Dette var opptakten til det som er kjent som Kongokrisen.

Tshombe hadde full støtte fra både Belgia og Union Minière da han erklærte Katanga uavhengig. En amerikansk diplomat beskrev Katanga som et svindelforetak, og rapporterte til Washington at staten Katanga var «hovedsakelig dannet for å beskytte europeiske liv og eiendommer». For å favorisere fortsatte bånd med Belgia, ba Tshombe den belgiske regjering om å sende militære offiserer for å rekruttere og trene en katangesisk hær. Tshombes belgiske militærrådgiver, major Guy Weber, utnevnte 13. juli 1960 major Jean-Marie Crèvecœur til å trene en hær for Katanga.

Det var Tshombe som FNs generalsekretær, Dag Hammarskjöld, skulle treffe da det svenske Transair-flyet med FN-personell havarerte utenfor Ndola i Nord-Rhodesia den 17. september 1961. Det skulle ble spekulasjoner og strid om årsaken. Et kjernepunkt har vært striden om det var en ulykke, om flyet ble skutt ned eller ødelagt av en sprengladning om bord.

I 1963 lyktes FN-styrker i å undertrykke Katanga, og drive Tshombe i eksil i Nord-Rhodesia og deretter Spania. Tshombe tok med seg 890 kofferter fulle av én million gullstykker i ditt eksil, og anbragte dem i forskjellige europeiske banker, slik at han kunne leve i komfort og luksus. Samtidig fant FN-styrkene ut at den katangesiske statskassen var tom. Hele hvelvet inneholdt bare £10 britiske pund og en død rotte.

Året etter, i 1964, falt Cyrille Adoulas regjering, og president Joseph Kasavubu kalte på Tshombe for å danne regjering, bestående av de forskjellige stridende partene for å tvinge dem til samarbeid. Tshombe ledet da det partiet han hadde stiftet, CONACO, en sammenslutning av 49 partier. Landets økonomi hadde etter bruddet med Belgia gjennomgått en alvorlig krise og under Tshombe gikk Kongo bankerott. Med hjelp av fallskjermjegere fra Belgia og USA forsøkte Tshombe å slå ned de gjenværende opprørsgruppene i landet, men dette var forgjeves.

Etter et uredelig gjennomført valg i 1965 kom det på nytt til stridigheter mellom ulike fraksjoner i regjeringen. Det kom også til regionale opprør, hvorav Simbaopprøret var det største. Tshombe kastet sin motstander Justin Bomboko i fengsel, men presidenten svarte i oktober 1965 med å avsette Tshombe.

Hans siste landflyktighet

rediger

I november 1965 gikk dermed Moïse Tshombe nok en gang landflyktighet. Han havnet i Spania og slo seg ned der.

Men den 30. juni 1967 ble flyet som Tshombe reiste med kapret av (som det senere ble oppdaget) en agent for den franske hemmelige tjenesten SDECE (Service de documentation extérieure et de contre-espionnage), og tvunget til å lande i Alger hvor den tidligere presidenten i Katanga ble arrestert. Dette fremprovoserte et leiesoldatopprør i Kongo.

Kongo krevde av Houari Boumédiènne at han skulle utleveres, slik at Tshombe kunne stilles for retten tiltalt for høyforræderi. Til tross for at Algeries høyesterett fattet beslutning om utlevering, forhindret Boumédiènne at så skjedde. Etter å ha avvist både forespørselen om løslatelse fra hans belgiske støttespillere og hans utlevering til Kongo, ble han av Boumédiènne internert i Algerie.

Han døde den 29. juni 1969 i forstaden El Biar nær Alger, på grunn av et antatt hjerteinfarkt, 49 år gammel.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Moïse Tshombé, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0067809[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Moise Kapend Tshombe, Find a Grave-ID 4997, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 123602927, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Moise Tschombe, Munzinger IBA 00000009211, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Moïse Kapenda Tshombé, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tshombe-moise-kapenda[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ actualite.cd[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Akyeampong, Emmanuel Kwaku; Gates, Henry Louis Jr., eds. (2012): Dictionary of African Biography. Vol. 3. New York: Oxford University Press USA. ISBN 978-0-19-538207-5.
  • Anno 69, Malmö och Stockholm: Förlagshuset Norden och Svenska dagbladets AB, 1970, s. 144
  • Burke, Kyle (2018): Revolutionaries for the Right Anticommunist Internationalism and Paramilitary Warfare in the Cold War. Chapel Hill: University of North Carolina Press. ISBN 9781469640747.
  • Colvin, Ian: The rise and fall of Moise Tshombe: A biography (Frewin, 1968).
  • De Witte, Ludo (2003): The Assassination of Lumumba. Verso. ISBN 1-85984-410-3.
  • Fouéré, Marie-Aude, ed. (2015): Remembering Julius Nyerere in Tanzania: History, Memory, Legacy (illustrated, reprint ed.). Mkuki na Nyota Publishers. ISBN 9789987753260.
  • Gérard-Libois, Jules (1966): Katanga Secession (translated ed.). Madison, WI: University of Wisconsin Press. OCLC 477435.
  • Gibbs, David N. «Dag Hammarskjöld, the United Nations, and the Congo Crisis of 1960–1: a reinterpretation.» Journal of Modern African Studies 31.1 (1993): 163-174. online
  • Gonze, Colin (September 1964). «Tshombe in Wonderland». Africa Today. 11 (7): 4–6.
  • Gustavsson, Rolf: «Kongo. Från Lumumba till Mobutu», Världspolitikens dagsfrågor, nr. 8, 1972, Stockholm: Utrikespolitiska institutet, 1972
  • Hoskyns, Catherine (1965): The Congo Since Independence: January 1960 – December 1961. London: Oxford University Press. OCLC 414961.
  • Kalb, Madeleine G.: The Congo cables: the cold war in Africa--from Eisenhower to Kennedy (1982).
  • Kanza, Thomas R. (1994): The Rise and Fall of Patrice Lumumba: Conflict in the Congo (expanded ed.). Rochester, VT: Schenkman Books, Inc. ISBN 0-87073-901-8.
  • Kennes, Erik; Larmer, Miles (2016): The Katangese Gendarmes and War in Central Africa. Bloomington: Indiana University Press. ISBN 9780253021502.
  • Larmer, Miles (2013). «Of Local Identities and Transnational Conflict: The Katangese Gendarmes and Central-Southern Africa's Forty-Years War, 1960-1999». I Bruce Collins, Nir Arielli (ed.).: Transnational Soldiers Foreign Military Enlistment in the Modern Era. London: Palgrave Macmillan. pp. 160–180. ISBN 9780230319684.
  • Mazrui, Ali A. «Moise Tshombe and the Arabs: 1960 to 1968.» Race 10.3 (1969): 285-304.
  • Meriwether, James H. (2009: Proudly We Can Be Africans Black Americans and Africa, 1935-1961. Chapel Hill: University of North Carolina Press. ISBN 9780807860410.
  • O'Ballance, Edgar (1999): The Congo-Zaire Experience, 1960–98. Basingstoke, England: Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-230-28648-1.
  • O'Brien, Conor Cruise. «The UN, Congo and Tshombe.» Transition 15 (1964): 29-31. online
  • Othen, Christopher (2015): Katanga 1960-63: Mercenaries, Spies and the African Nation that Waged War on the World. Cheltenham: The History Press. ISBN 978-0750989169.
  • Semonin, Paul (January 1968). «Mobutu and the Congolese». The World Today. 24 (1): 20–29. JSTOR 40394031.
  • Sibanda, Eliakim M. (2005): The Zimbabwe African People's Union, 1961-87: A Political History of Insurgency in Southern Rhodesia (illustrated ed.). Africa World Press. ISBN 9781592212767.
  • Tuck, Stephen (2014): The Night Malcolm X Spoke at the Oxford Union A Transatlantic Story of Antiracist Protest. Los Angeles: University of California Press. ISBN 9780520279339.

Eksterne lenker

rediger