Modifisert Rankinskala

Modifisert Rankin skala (engelsk: modified Rankin Scale) er en målestokk mye brukt til å måle graden av funksjonshemning eller pleiebehov i dagliglivets aktiviteter hos personer som har hatt et hjerneslag. Skalaen ble introdusert i 1957 av Rankin,^[1] og er blitt modifisert av Lindley og andre i 1994.^[2]

Skalaen rediger

Skalaen er fra 0 til 6, med endepunktene en perfekt helsesituasjon uten symptomer, til død^[2].

0 – Ingen symptomer.
1 – Ingen signifikant funksjonshemning. Personen er i stand til å utføre alle vanlige aktiviteter trass i symptomene.
2 – Lett funksjonshemning. Personen er i stand til å ivareta egen livsførsel uten assistanse, men er ikke i stand til utføre alle aktiviteter som før sykdomsdebut.
3 – Moderat funksjonshemning. Personen behøver noe hjelp, men kan gå uten assistanse.
4 – Moderat alvorlig funksjonshemning. Personen er ute av stand til å ivareta kroppslige behov uten assistanse, og ute av stand til å gå uten assistanse.
5 – Alvorlig funksjonshemning. Krever konstant pleie, sengebundet, inkontinent.
6 – Død.

Se også rediger

Barthel skala

Referanser rediger

^ Rankin J (1957). «Cerebral vascular accidents in patients over the age of 60. II. Prognosis». Scott Med J. 2 (5): 200–15. PMID 13432835.
^ ^a ^b Lindley RI, Waddell F, Livingstone M; m.fl. (1994). «Can simple questions assess outcomes after stroke?». Cerebrovasc Dis. 4: 314–24. doi:10.1159/000108501.

[1] Rankin J (1957). «Cerebral vascular accidents in patients over the age of 60. II. Prognosis». Scott Med J. 2 (5): 200–15. PMID 13432835.

[Lindley-2] Lindley RI, Waddell F, Livingstone M; m.fl. (1994). «Can simple questions assess outcomes after stroke?». Cerebrovasc Dis. 4: 314–24. doi:10.1159/000108501.

[1]

[2]