Mochip
Mochip var en stokkebåt av typen chip, utvidet med planker som var sammenføyet med skroget ved bruk av surring og sy. Denne båttypen var benyttet av urinnvånerne kjent som ainoer på øyene Hokkaido og Sakhalin.
Ainofolket hadde en aktiv maritim kultur fram til begynnelsen på det tjuende århundret med fiskeri som den viktigste beskjeftigelsen som var så viktig at fisk betegnes som «chep», en vri på ordet «chi-ep», som betyr mat på deres språk aino. Den engelske antropologen Arnold Henry Savage Landor (1865–1924), som kom til Hokkaido i slutten på 1800-tallet, observerte ainofolkets kultur og var spesielt interessert i deres båtteknologi. Landor delte disse båtene inn i tre kategorier, alminnelige stokkebåter i lukket farvann som elver, sydde båter og sydde seilbåter for åpen farvann ute mot havet.
Mochip som robåt rediger
Disse sydde båter eller kanoer var laget av ni trestykker sammensurret med fibre tatt fra plantelivet. Som en fortsettelse fra den eldre båttypen var bunnen i en konkave form egentlig en uthugd stokke. På hver side ble det sydde fast tre utfallende planker, og deretter to andre planker, en forut og en akterover, som sluttet i oppgående stevner på begge ender av denne spissgattede båten som var oppgitt å være på 10 til 15 engelsk fot i lengden, 3 til 3,5 fot i bredden.
Som en robåt hadde mochipen to tverrgående planker surret fast til konstruksjonen, som kunne fungere som en utrigger med pinner for årene. Åren som var brukt på denne båten, var laget av to stykker som var godt surret sammen med huller for å feste den med pinnen. Roeren måtte ro stående i kanoen.
Mochip som seilbåt rediger
Større varianter av mochipen var utstyrt med mast og seil, og kunne ha en robust konstruksjon med tverrspeil i stevnene samt flat hekk akterut. En kort mast ble reist forut på båten, for å heise opp et firkantet seil.