Mitt hjem og min moder

«Mitt hjem og min moder» er et skillingstrykk fra slutten av 1800-tallet. Opprinnelsen er ukjent, men den er eget godt kjent i Trøndelag.

Teksten rediger

Å, hvor jeg minnes mitt hjem og min moder,
minnes de sorgløse barndommens år,
nå er de svunnet med alle deres goder,
ene og sorgfull i verden jeg står.
Da var jeg en ut av Jesus små venner,
lekte og sang hjemme i stuen hos mor.
Foldet i bønn de uskyldige små hender,
lovet min mor og bli god når jeg ble stor.
Barndomstiden svandt og jeg skulle ut i verden,
nu var jeg voksen og følte meg stor.
Gutten min ta med deg Jesus på ferden,
var avskjedsordet til meg fra min mor.
Jesus jeg glemte mors råd jeg forkastet,
verden ble mer for meg nu enn min mor,
o hvor hun gråt i mot graven hun hastet,
tenk gutten min kunne glemme sin mor.
Ene og sorgfull omkring jeg nu vandrer,
minnene kommer bestandig om mor,
spott og forbannelse når kun mitt øre,
mor kjære mor kan du hjelpe din sønn.
Mor kan ei svare jeg kan ei få høre,
ordet tilgivet i fra hennes munn,
det er for sent, ja for sent nu å angre,
mor hviler stille og taus under jord.
Midt under smerten en røst jeg får høre,
jeg den gjenkjenner i fra jeg var barn,
ta mot meg Jesus og bli du min fører,
fri meg og frels meg fra djevelens garn.