Mir Jafar
Mir Muhammed Jafar Ali Khan (født 1691, død 5. februar 1765), formell tittel Shuja ul-Mulk, Hashim ud-Daula, Nawab Ja'afar 'Ali Khan Bahadur, Mahabat Jang, vanligvis kjent som kun Mir Jafar, var en arabisk-indisk eventyrer og offiser som ble nawab av Bengal, Bihar og Orissa under det britiske styret der. Han er i India regnet som en forræder på grunn av hans rolle i å styrte Bengals siste uavhengige nawab, Siraj ud-Daulah, og hans bidrag til bengalernes nederlag i slaget ved Plassey.[trenger referanse] Han er for indere ofte kjent som Gaddar-e-Hind (Indias forræder), mens på bengali og urdu er ordet "mirjafar" eller "meer jafar" et synonym for forræder på lik linje med Quisling, Benedict Arnold og Philippe Pétain.[trenger referanse]
| Mir Jafar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1691 Comilla | ||
| Død | 5. feb. 1765[1] Bengal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Ashraf Ali Khan Mubarak Ali Khan Najabat Ali Khan Najimuddin Ali Khan | ||
| Gravlagt | Jafarganj Cemetery | ||
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mir Ja'far, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mir-Jafar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Siraj ud-Daulah |
 Nawab av Bengal |
Etterfølger: Mir Qasim |
| Forgjenger: Mir Qasim |
Nawab av Bengal |
Etterfølger: Najimuddin Ali Khan |