Semantisk kompresjon

(Omdirigert fra «Minspeak»)

Semantisk kompresjon (engelsk semantic compaction) er en utvelgelsesteknikk eller metode som brukes innen Alternativ og supplerende kommunikasjon. Teknikken brukes på talehjelpemidler for mennesker som ikke kan snakke, men har språkforståelse. Semantisk kompresjon anvender vanligvis Minspeak som symbolspråk, men det er også mulig og bruke andre symboler som Bliss.[1] Systemet er utviklet av den amerikanske linguisten Bruce Baker i 1986.

Metoden rediger

Semantisk kompresjon betyr at en språklig ytring blir kortet ned slik at en sterk bevegelseshemmet person kan si noe uten å stave seg gjennom lange ord og setninger. Et vanlig skriftspråk har få bokstaver (typisk 20-30) men relativt lange ord på mellom én og 10 bokstaver. Et slikt språk krever mange trykk på et tastatur. Hvis man derimot øker antall bokstaver, så kan ordene bli kortere. I mindspeaksystemet består alle ordene av én til tre tegn (symboler).

Istedenfor bokstaver bruker metoden symboler som har flere betydninger. For eksempel kan symbolet av et rødt eple bety: eple, farge rødt, spise, mat, farge. Kombinert med et annet symbol av en løper som står for handling eller et verb, kan eple pluss løperen bety «å spise». Dette krever bare to symboler, eller to trykk på talehjelpemidlet.[2]

Minspeak i Norge rediger

Metoden har vært brukt i USA og en del andre land i over 20 år.[når?] En prosjektgruppe ledet av NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse utarbeider en norsk oversettelse av systemet på 1990-tallet, med utgangspunkt i erfaringer fra konferanser og studiereiser i USA. Semantisk kompresjonsmetoden ble sammenlignet[klargjør] med tradisjonelle hierarkiske metoder.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Minspeak: We give you language. Arkivert 4. juni 2013 hos Wayback Machine. What is Semantic Compaction?
  2. ^ Drager, K., ‌Light, J., ‌Carlson, R., ‌D'Silva, K., ‌Larsson, B., ‌Pitkin, L., ‌Stopper, G. ‌(2004). Learning of dynamic display AAC technologies by typically developing 3-year-olds: Effect of different layouts and menu approaches. Journal of Speech Language Hearing Research, 47, 1133–1148.
  3. ^ Glennen, Sharon L. and Decoste, Denise C. (1997). The Handbook of Augmentative and Alternative Communication. Singular Publishing Group, Inc.: San Diego, CA. pp. 122-23 pp. 122-23

Eksterne lenker rediger