Min barndoms jul

svensk vise

«Min barndoms jul» er opprinnelig en gammel svensk vise, skrevet av K. E. Filip Olsson på begynnelsen av 1900-tallet. Den ble kjent i Norden da duoen Mia Marianne og Per Filip tok den med på platen sin med samme navn. I Norge er den innspilt på Frem fra Glemselen kap.13 med Rita Engebretsen og Helge Borglund.

TekstenRediger

  1. Over dalens høye fjeller, over triste mørke hus,
    over øde torp og bygdas gamle vei,
    dalte sakte snøkrystaller i en verden fylt av lys
    ja, jeg husker godt min egen barndomsjul.
    Ref: Ja, min barndomsjul jeg alltid minnes,
    strålende vakker og høytidsfull den var.
    Klokker klinger og stjerner lyser klart,
    jeg min barndomsjul har kjær.
  2. Jeg kan høre elven bruse i mitt barndomseventyr
    der gikk livet støtt sin gamle vandte gang.
    Over skogene og berget lyser stjerner like klar,
    når det ringes inn til jul og kirkegang.
  3. Etter siste jul der hjemme da sto mor i hjemmets dør,
    hennes avskjedsord de husker jeg så vel:
    Tenk om blott jeg kunne bære deg i armene som før
    for å verne om deg arme barnesjel.
  4. Ja, der hjemme lyser stjerner som de gjorde før en gang
    over skog og fjell står månen stor og klar.
    Til min hjembygdsgård og enger mine tanker stadig går,
    til mitt gamle hjem og til min barndoms jul.