Midtpipehuset
Midtpipehuset er en type bolighus som var svært vanlig over store deler av landet på slutten av 1800-tallet. Ildstedene karakteriserer mange hustyper, og «midtpipehuset» er et treffende navn. Sentralt i huset er pipa, og alle rom i husets hovedetasje og loft har jernovner med røykrør til pipa. Også soverommene i loftsetasjen var ofte utstyrt med små jernovner. Eldre hustyper var begrenset til regioner og landsdeler, men midtpipehuset i ulike varianter ble utbredt over hele landet og endte opp som gjenreisingshus i Nord-Norge. Arne Lie Christensen kaller derfor typen «det norske hus». Hustypen ble bygd i ulike størrelser og var i bruk av folk fra nesten alle samfunnsklasser; skippere og andre sjøfolk, sagbruksarbeidere, gårdbrukere og vanlige arbeidsfolk i by og bygd.
Ildstedene rediger
Ildstedene karakteriserer mange hustyper, og «midtpipehuset» er treffende. Sentralt i huset er pipa, og både kjøkken og de to stuene har jernovner med røykrør til pipa. Også soverommene i loftsetasjen var ofte utstyrt med små jernovner.[1] I et stort midtpipehus kunne det være opp til ni-ti ulike ildsteder knyttet til den samme pipa. I kjelleretasjen var det bryggerhus med bakerovn, grue og bryggerpanne, i hovedetasjen var det jernkomfyr på kjøkkenet og ovner i to stuer og kanskje også et kammers, i loftsetasjen kunne det være små jernovner på fire soverom.
Konstruksjon rediger
Konstruksjonen er vanligvis i laftet tømmer, men det kan også være oppført i bindingsverk.
Bak de fire vinduene ligger to stuer, gjerne med en dobbel dør, en fløydør, mellom, slik at en ved festlige anledninger kan bruke begge stuene som ett stort rom. Kjøkken og gang ligger mot baksiden, gangen og inngangsdøra ligger oftest i et hushjørne. Fra gangen er det trapp opp til loftet, som har ett rom i hver gavl, gjerne med alkover på sidene, delvis under skråtaket. Huset er ofte utstyrt med «kvist», på en eller begge sider. Kvistene er ofte et sekundært påbygg uten at dette er påfallende. [2]
Firevindushuset har nesten kvadratisk grunnplan, og det kalles også for korsplanhuset fordi de innvendige veggene danner et kryss i grunnplanen. På Sørlandet har det også fått navnet «matroshus» som en motsats til de store toetasjes husene som folkelig kalles for «skipperhus».
Et midtpipehus av middels størrelse i regionen langs Skagerakkysten har plass til fire vinduer i hovedfasaden. En variant av midtpipehuset har derfor fått navnet fire-vindus-huset. 4-vindus-huset er lett gjenkjennelig på sine fire vinduer i hovedfasaden. Langs kysten i Aust-Agder er dette den vanligste hustypen. I Arendals storhetstid som sjøfartsby var byens bygningsmasse i sterk vekst; det ble bygd mye, både i kjøpstaden og i de bymessige strøk rundt kjøpstaden. Den hustypen det ble bygd mest av var en hustype som kalles for firevindushuset eller «det folkelige sørlandshuset». Hustypen er ikke begrenset til Arendal, men til et mye større område særlig langs kysten og et stykke innover.
Hustypen kunne oppføres i ulike størrelser, fra ca. 45 til 80 – 90 kvadratmeter. De største husene hadde gjerne et kammers ved siden av kjøkkenet eller gangen. «Knestokken» kunne løftes noe i større hus, slik at det i loftsetasjen blir plass til to vanlige soverom i hver gavl. I store varianter av hustypen kunne det bli plass til en egen leilighet i 2. etasje.
Firevindushuset var den første hustypen som ble bygd med kjeller. Bryggerhuset trekkes nå inn i våningshuset som et rom i kjelleren, mens det før hadde vært et eget hus i tunet. Bryggerhuset brukes til vaskekjeller. Et annet rom i kjelleren er temperert lager for poteter og syltetøy. Husene kunne bygges med bakerovn; oftest var den plassert i kjelleren, men den kunne også være på kjøkkenet. Da jernkomfyrene kom ble de ofte satt inn i den åpne grua. Bryggerhuset kunne også oppføres som et tilbygg i bakkant. [3]
En gammel skikk mange steder var at folk om sommeren flyttet til bryggerhuset, og det var en skikk som ble opprettholdt, ikke minst om boligen i sommerferien kunne leies ut til byfolk. Planløsningen i firevindushuset dukker opp tidlig på 1800-tallet, men den store mengden av disse husene bygges i andre halvdel av 1800-tallet. Planløsningen kunne brukes på små hus med to og tre vinduer, og større hus med fem og seks.
Sveitserstil rediger
Eksteriørene preges av sveitserstil med langt takutstikk, synlige og ofte utskårne sperrer, gavlene er ofte pyntet med saksespenn og spir. Veggene er kledd med stående panel, oftest profilert. Den store mengde av disse husene er oppført i en tid da trelast ble produsert på store dampsager med høvleri slik at kledning med not og fjær kunne produseres rimeligere og bedre enn før. Vinduene er som regel senempire to-rammers med tre ruter pr ramme; det har kraftig profilerte gerikter og som regel er det et pyntefelt over vinduet.
Midtpipehuset er byggmesterhuset med mange lokale varianter.
Referanser rediger
- ^ [Kirsten Hellerdal: 4-vinduershuset – det folkelige sørlandshuset. I Årsskrift 2010 Fortidsminneforeningen Avdeling Aust-Agder.]
- ^ [Kirsten Hellerdal: 4-vinduershuset – det folkelige sørlandshuset. I Årsskrift 2010 Fortidsminneforeningen Avdeling Aust-Agder.]
- ^ [Kirsten Hellerdal: 4-vinduershuset – det folkelige sørlandshuset. I Årsskrift 2010 Fortidsminneforeningen Avdeling Aust-Agder.]