Wikipedia

Michael Heseltine

Michael Ray Dibdin Heseltine, siden 2001 baron Heseltine, (født 21. mars 1933 i Swansea i Wales i Storbritannia) er en britisk forretningsmann og politiker i Det konservative parti. Han innehadde flere høye poster, og var visestatsminister fra 1995 til 1997.[10][11] Han var minister i Margaret Thatchers regjering 1979–1986, i John Majors regjering 1990–1997 og medlem av Underhuset for

Michael Heseltine
Født21. mars 1933[1][2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Swansea[4][5]
BeskjeftigelseHortonom, politiker, forretningsdrivende, selvbiograf, forlegger Rediger på Wikidata
Embete
  • Liste over Storbritannias visestatsministre (1995–1997)
  • First Secretary of State (1995–1997)
  • Secretary of State for Business, Energy and Industrial Strategy (1992–1995)
  • Storbritannias miljøvernminister (1990–1992)
  • Storbritannias forsvarsminister (1983–1986)
  • Shadow Secretary of State for Environment, Food and Rural Affairs (1976–1979)
  • Shadow Secretary of State for Business, Innovation and Skills (1974–1976)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • Medlem av Storbritannias 52. parlament (Storbritannias 52. parlament, Henley, 1997–2001)
  • Medlem av Storbritannias 51. parlament (Storbritannias 51. parlament, Henley, 1992–1997)
  • Medlem av Storbritannias 50. parlament (Storbritannias 50. parlament, Henley, 1987–1992)
  • Medlem av Storbritannias 49. parlament (Storbritannias 49. parlament, Henley, 1983–1987)
  • member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Henley, 1979–1983)
  • member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, Henley, 1974–1979)
  • member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, Henley, 1974–1974)
  • member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Tavistock, 1970–1974)
  • member of the 44th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 44. parlament, Tavistock, 1966–1970)
  • medlem av Overhuset (2001–)
  • Shadow Secretary of State for Business, Innovation and Skills (1997–1997)
Utdannet ved
6 oppføringer
Pembroke College
Shrewsbury School
Oakleigh House School
Bromsgrove School
Brockhurst and Marlston House School
Mons Officer Cadet School
EktefelleAnne Heseltine (1962–)[6]
FarRupert D. Heseltine[7]
MorEileen Pridmore[7]
BarnAnnabel Heseltine[7]
Alexandra Victoria Dibdin Heseltine[7]
Rupert Heseltine[7]
PartiDet konservative parti
NasjonalitetStorbritannia[8]
UtmerkelserCompanion of Honour (1997)[9]
Signatur
Michael Heseltines signatur
Michael Heseltine på Commons

Heseltine valgt til Underhuset for valgkretsen Tavistock i Devon 1966–1974 og for valgkretsen Henley-on-Thames i Oxfordshire 1974–2001. Her ble han avløst av Boris Johnson. Han er tilknyttet Tory Reform Group.[trenger referanse]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han gikk på Shrewsbury School og studerte historie, filosofi og politikk ved Pembroke College i Oxford. Han var president for debattklubben Oxford Union.

Som lærd manuskriptsakkyndig ble han etter militærtjenesten utgiver og fra 1966 medeier av firmaet Haymarket Publishing og tjente millioner på utgivelser av tidsskrifter, blant annet Management Today.[trenger referanse] Før han var førti år gammel var han regjeringsmedlem.

Politiker

rediger

Heseltine ble i 1979 miljøminister i Thatchers nydannede regjering. Han ble i 1983 forsvarsminister, en post som han forlot i protest den 9. januar 1986 (han forlot da også regjeringen).[trenger referanse] Foranledningen til avgangen var en pågående debatt om et britisk helikopterselskap (Westlandaffæren).[trenger referanse] Heseltine var for en europeisk løsning for å redde selskapet Westland Aircraft fra konkurs, mens statsminister Margaret Thatcher ville ha en fusjon med et amerikansk selskap. Heseltines avgang ble betraktet som et stort tilbakeslag for hele regjeringen.[trenger referanse]

Heseltines ukonvensjonelle politikerstil og stundom kjappe og temperamentsfulle beslutninger gav ham tilnavnet «Tarzan» i britiske medier og politikerkretser.[trenger referanse]

Etter at Thatchers støtte i eget partiet minsket i løpet av 1990, ble hun utfordret av Heseltine om posten som partileder utpå høsten samme år. Også andre kandidater begynte samtidig å seile opp. Da det stod klart etter en sondering i partiet at Thatcher ikke hadde tilstrekkelig støtte til å kunne gjenvelges som partileder, ble hun nødt til å fratre den 28. november. Hennes etterfølger ble imidlertid ikke Heseltine, men John Major som etterhvert hadde vunnet stadig større støtte i den mer thatcheristiske fløyen.[trenger referanse]

I John Majors regjering var Heseltine miljøminister 1990–1992, handels- og næringsminister 1992–1995 og visestatsminister 1995–1997.

Under den senere del av 1990-tallet argumenterte Heseltine sammen med labourpolitikere som Tony Blair og Gordon Brown for at Storbritannia skulle innføre euroen som valuta.[trenger referanse]

Heseltine er også forretningsmann, og det ble i 2004 beregnet at han hadde en formue på 240 millioner britiske pund.[trenger referanse]

I og med at han ble adlet i 2001 til life peer som baron Heseltine tilhører han House of Lords.

I desember 2002 utløste Heseltine en kontrovers da han forlangte at den angivelig mislykkede og fargeløse partiformannen Iain Duncan Smith skulle erstattes av et dream team bestående av Kenneth Clarke om formann og Michael Portillo som hans stedfortreder.[trenger referanse] Uten at Duncan Smith gikk av mente han at partiet ikke hadde den minste sjanse til å vinne de neste valgene.[trenger referanse] Han foreslo at dette ble stemt over i fraksjonen i stedet for ved partiets årsmøte. Faktisk ble Duncan Smith avløst, men i november 2003, og av Michael Howard, som tapte valget i 2005 mot Tony Blair.

I 2016 beskrev han brexit-beslutningen som «den moderne tids største konstitusjonelle krise» og beskyldte Boris Johnson for å være en feiging fordi han ikke straks etter at avstemningsresultatet var klart hadde meldt seg som lederkandidat for partiet. Han sammenlignet ham med en general som leder sine soldater til kamp, men som lar dem kjempe alene på slagmarken etter at det første skuddet faller.[12][13] Etter at han hadde vært særlig rådgiver for regjeringen i seks år entlediget statsminister Theresa May ham i februar 2017 etter tapte avstemninger i Overhuset.[14]

Verker

rediger
  • Michael Heseltine, Raising The Sights – A Tory Perspective, in the Primrose League Gazette, vol.91, no.2, Aug/Sept 1987 edition, London.
  • Michael Heseltine, Life in the Jungle, Hodder & Stoughton, 2000, ISBN 0-340-73915-0, Heseltine's autobiography, written with the acknowledged assistance of his lifelong friend Anthony Howard.
  • Anne Heseltine, Michael Heseltine, Thenford: The Creation of an English Garden, Head of Zeus, 2016, ISBN 978-1784979737

Referanser

rediger
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015708, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, The Peerage person ID p19139.htm#i191388, oppført som Michael Ray Dibdin Heseltine, Baron Heseltine[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ UK Parliament ID HDWaJnag[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p19139.htm#i191388, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The London Gazette 54850, side(r) 8912[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Heseltine: Political CV, BBC News 2000-04-27
  11. ^ Haymarket: Who's who Arkivert 1. mai 2012 hos Wayback Machine., läst 2012-05-31
  12. ^ Heseltine launches scathing attack on Boris Johnson, bbc.com, 30. juni 2016
  13. ^ Having led his troops to the sound of guns, Boris Johnson now abandons his army within sight of the battlefield, telegraph.co.uk, 1. juli 2016
  14. ^ May entlässt Berater wegen Abweichung von Brexit-Linie FAZ 10. mars 2017

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Heseltine&oldid=23327339»