Meykonungar

Meykonungar (Meykòngr) eller møykonger er et litterært begrep som brukes for å forklare kvinner med en helt spesiell rolle i islandsk sagalitteratur. En meykonungar er en kvinnelig regent som ikke har noen menn i posisjon over seg. Hun har ikke en levende far, ingen brødre og ingen mann.

Historien om Helge og Olov finnes også i Saxo Grammaticus danske krønike.

Møykonge-fortellinger er unikt for islandsk sagalitteratur, islandske sagaforfattere utviklet og eksprimenterte med en type bridal-quest romanse som ikke finnes i andre steder i det store internasjonale korpus av europeisk fiksjon fra middelalderen.

Den islandske møykonge-narrativen er en annerledes versjon av europeiske historier som handler om å temme vanskelige prinsesser, fordi plottet er dominert av en kvinnelig regent som insisterer på å bli kalt kongr heller enn dróttning. Det som går igjen i mange meykonungar fortellinger er en arrogant kvinne som ikke bare avviser friere som kommer til henne, men også utsetter dem for psykisk eller fysisk krenkelse. Plottene i disse fortellingene dreier seg ofte om den mannlige protagonistens forsøk på å «overvinne» meykonungaren og med det gjøre henne til sin kone.

I Rolf Krakes saga (Hrólfs saga kraka) dukker dette plottet opp. Faren til Rolf, Helge vil gifte seg med dronningen av Saksland, Olov Hun er en typisk meykonungar og blir beskrevet slik:

«Ho levde på same vis som hærkongar. Ho gjekk med skjold og brynje, hadde sverd i beltet og hjelm på hovudet. Slik såg ho ut: ven å sjå til, men hard i lynde og stormannsleg. Det vart sagt at ho var det beste giftet i nordlanda på den tid, som folk visste om. Men ho ville ikkje ha nokon mann»

Meykonungar skiller seg fra for eksempel en skjoldmø, en kvinnelig kriger, ved at de ikke nødvendigvis selv er aktive krigere. Elìnborg, som overtok Frakkland fra sin far nektet å forsvare landet mot en spesielt offensiv frier og ble tvunget til å søke hjelp fra en frier hun allerede hadde avvist og så på slaget fra et tårn. Kvinnenes motvilje mot å krige kan ha en sammenheng med at det ikke var forventet at de skulle være gode krigere, som igjen demonstrerer deres behov for en mann. Istedenfor bruker de sin overlegne intelligent og ofte magi mot sine friere.