Mercy Otis Warren
Mercy Otis Warren (14. september 1728–19. oktober 1814) var en nordamerikansk forfatter som skrev dikt, skuespill og sakprosa.[16][17] Hun utmerket seg med skrifter om den amerikanske revolusjonen, som er av særlig interesse ettersom hun stod nær mange viktige politiske figurer tilsluttet revolusjonen. Warren er også blitt omtalt som den første amerikanske kvinnen som skrev for et større publikum.
| Mercy Otis Warren | |||
|---|---|---|---|
,_by_John_Singleton_Copley.jpg) | |||
| Født | 14. sep. 1728[1][2][3][4] Barnstable | ||
| Død | 19. okt. 1814[5][2][3][6] (86 år) Plymouth[7] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, historiker,[8] skribent,[9][10] lyriker,[11] filosof | ||
| Ektefelle | James Warren | ||
| Far | James Otis, Sr. | ||
| Mor | Mary Allyn | ||
| Søsken | James Otis Samuel Allyne Otis | ||
| Barn | Henry Warren[12] | ||
| Nasjonalitet | USA[13] | ||
| Gravlagt | Old Burial Hill | ||
| Språk | Engelsk[14] | ||
| Utmerkelser | National Women's Hall of Fame (2002)[15] | ||
| Pseudonym | A Columbian Patriot | ||
| Viktige verk | history of the Rise, Progress, and Termination of the American Revolution | ||
Bakgrunn
redigerMercy Otis ble født i Barnstable på Cape Cod i Massachusetts som datter av oberst James Otis (1702–1778) og Mary Allyne Otis (1702–1774).[18][19] Av barneflokken på tretten var hun den tredje i rekken. Familien var velstående. Aktivisten og statsmannen James Otis, som bekjempet den britiske stempelloven med slagordet «Taxation without representation is tyranny», var en av brødrene hennes. I 1754 giftet Otis seg med general James Warren, som senere satt i delststatsforsamlingen i Massachusetts. De fikk fem barn.
Mercy Otis Warren hadde en sterk politisk interesse, og diskuterte saker med ektemannen og andre politiker-ektefeller som Abigail Adams, Martha Washington og Hannah Winthrop (konen til John Winthrop. Hun brevvekslet med og rådga flere politiske ledere som Samuel Adams, John Hancock, Patrick Henry, Thomas Jefferson, George Washington og særlig John Adams, som ble en nær venn og litterær rettleder.[20] Etter at James Otis blei mishandlet av skatteinnkrevere for den britiske kronen i 1769, gikk søsteren mer aktivt ut i kampen som endte med amerikansk selvstendighet.
Verk
rediger
På 1770-tallet ga Warren ut flere politiske satirer. Skuespillene The Adulateur (1772) og The Defeat (1773) skildret styret til Rapatio, en arrogant leder som var tydelig basert på den britiske guvernøren i Massachusetts, Thomas Hutchinson. The Group (1775) tok for seg hva som kunne skje om den britiske kongen opphevet The Charter of Massachusetts Bay, som ga området noe selvstyre. The Blockheads (1776) og The Motley Assembly (1779), som ble utgitt anonymt, blir også tilskrevet Warren.
Under den amerikanske revolusjonen begynte Warren det som skulle bli storverket hennes, en historisk skildring av opptakten til selve revolusjonen og hendelsene etter den. I tiden etter revolusjonen arbeidet Warren mot føderalismen som utviklet seg i det selvstendige USA, med en sterkere føderalmakt og en president som henne og andre anti-føderalister fryktet kunne utvikle seg i retning av en mektig monark. I 1788 ga hun ut Observations on the New Constitution hvor hun mælte mot de føderalistiske tendensene i den amerikanske grunnloven. I 1790 gav Warren ut Poems, Dramatic and Miscellaneous, en samling som inneholdt dikt og de to nye skuespillene The Sack of Romme og The Ladies of Castille.
Trebindsverket A History of the Rise, Progress, and Termination of the American Revolution kom ut i 1805. Mercy Otis Warren ga en detaljert og tidvis kontroversiell fremstilling av de politiske hendelsene rundt revolusjonen, med mindre vekt på stridshandlinger («military havoc»). Hennes kritiske syn på John Adams sin rolle bevirket en hissig brevveksling og brudd på vennskapet mellom Warren og familien Adams frem til 1812.
Mercy Otis Warren døde i Plymouth i Massachusetts i 1814, 86 år gammel.[21][22] Hun ble gravlagt på Burial Hill. Liberty-skipet SS «Mercy Warren» ble oppkalt etter henne under andre verdenskrigen, i 1943. I 2002 ble hun tatt med i National Women's Hall of Fame i Seneca Falls i New York. Tippoldebarnet hennes, Charles Warren, ble en kjent advokat og historiker.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, besøkt 2. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 28322, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Mercy Warren, Find a Grave-ID 9768714, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Collective Biographies of Women ID 15104, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mercy-Otis-Warren, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ws8zmh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica[Hentet fra Wikidata]
- ^ American Women Historians, 1700s-1990s: A Biographical Dictionary (på engelsk). Greenwood Publishing Group. oktober 1996. ISBN 978-0-313-29664-2. OCLC 154243868. OL 966175M. Wikidata Q88584931.
- ^ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ (på en) Women poets in pre-Revolutionary America, 1650-1775 : an anthology, 1981, Wikidata Q123580560
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ American Women Historians, 1700s-1990s: A Biographical Dictionary[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12495816s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12495816s.
- ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Biography: Mercy Otis Warren». Biography: Mercy Otis Warren (på engelsk). Besøkt 8. november 2021.
- ^ «Mercy Otis Warren | Biography, Observations on the New Constitution, American Revolution, & Facts». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 8. november 2021.
- ^ «Warren, Mercy Otis». National Women’s Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 8. november 2021.
- ^ «Mercy Otis Warren». Bill of Rights Institute (på engelsk). Besøkt 8. november 2021.
- ^ «Mercy Otis Warren, Historian of the Revolution». History Is Fun (på english). 11. mars 2014. Besøkt 8. november 2021.
- ^ «Mercy Otis Warren (1728-1814)». George Washington's Mount Vernon (på engelsk). Besøkt 8. november 2021.
- ^ «Correspondence of Mercy Otis Warren and Hannah Winthrop». masshist.org. Besøkt 8. november 2021.
Kilder
rediger- (sv) Warren, Mercy i Nordisk familjebok (2. utgave, 1921)
Eksterne lenker
rediger- (en) Mercy Otis Warren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Mercy Otis Warren, Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online. Encyclopædia Britannica Inc., 2014. Vitja 19 May. 2014