Menystrukturer på nettsted kan være alt fra en fast plassert og statisk meny til en «boks» der det listes opp nyheter eller annet innhold.

«Vanlige» menyer rediger

Hovedmeny/kategorimeny nivå 1/Global meny/Gjennomgående meny/Toppmeny er der alltid, og gir det overordnede bildet av hva man finner på nettstedet. Den er som regel statisk. Plassering av menyer kan variere. Det diskuteres om logo bør være en del av hovedmenyen slik apple har gjort. Vi venter på resultater fra brukertester om dette.

Bruken av begrepet «Global meny» kan være litt farlig fordi norge.no (Kvalitet på nett) definerer Global meny bredere enn «bare en hovedmeny»:

 En konsistent meny er det viktigste navigasjonsverktøyet på et nettsted. Den globale menyen skal være inngang til hovedinformasjonen på tjenesten. Brukeren skal alltid ha mulighet til å navigere uten å måtte bruke tilbakeknappen. Menyen skal være konsistent ned til et rimelig nivå (vanligvis nivå 3, for kommuner må alle sentrale deler omfattes av samme meny, mens f.eks. skoler ikke trenger samme menystruktur). Det er ikke et absolutt krav om at hovedmenyen skal plasseres på venstre side. 

norge.no, Kvalitet på nett

Lokal meny/sub-kategori/undermeny/sub-meny er barn av hovedmenyen. De er redaksjonelt organisert og en må ha et bevisst forhold til antall undermenyer og nivå. Vi ønsker ikke å starte en ny diskusjon om bredde vs. dybde, men konstatere at menyen må være logisk, på samme nivå og lett forståelig for leseren. Og hvis den er veldig lang bør den være kategorisert på en forståelig måte, for eksempel alfabetisert. En vanlig feil i ordbruken er at man blir for selvsentrert, for eksempel bruker organisasjonskartet som meny eller bruker interne ord. Det er viktig at man kjenner til gestaltprinsippene og at man lager et tydelig hierarki.

Verktøy/praktisk meny/hjelpemidler/«settings»/«housekeeping menu» består av mange elementer og kan også være spredt på flere menyer/plasseringer. Elementene er: søk, hjelp, logg inn og ut, fontstørrelse, handlekurv, kontakt oss/om oss, anker/bokmerker, språkvalg (NB: bruk ordet på eget språk, ikke flagg – for eksempel er et Norsk flagg både symbolet for Bokmål og Nynorsk), land/region, relaterte nettsted, relaterte firma/organisasjoner, sub-nettsted, utskrift, Del på Facebook.

Brødsmulesti/lenkesti/sporing (breadcrumbs, crumbtrail, pathing) gjør at brukeren vet hvor han er. Det er ±navigasjon – og den må alltid være lenket slik at man kan bevege seg langs den. Det fordrer god semantikk i sidetitlene. Den kan plasseres i topp, bunn eller begge, og det er viktig at den er så stor at den er synlig. Når man bruker ordet brødsmulesti kan man gjerne fortelle eventyret om Hans & Grete slik at kunden skjønner hva man snakker om (selv om det ikke blir helt riktig – de la ut brødsmulene der de gikk, mens vi lar brødsmulestien representere hierarkiet i nettstedet).

Bunnmeny/footer kan i teorien vise alt. Den tar ikke opp plass for noe annet. Men, siden den forsvinner ned under «skjermbretten» er det viktig at den ikke er eneste mulighet for navigering. Den brukes ofte til copyright-tegnet, print, kontakt oss og tagger. Jeff Lash oppfordrer oss til å tenke over hva brukeren trenger når han når bunnen av siden More than just a footer[død lenke].

Sitemap/sidekart/nettstedskart sier man som regel at er et bevis på at man har laget en dårlig meny. Ifølge en artikkel av D. Danielsson - Web navigation and the behavioral effects of constantly visible site maps[død lenke] - gjør et konstant synlig sidekart at leseren bruker tilbake-knappen videre og også går bredere i sin leting. Men om det er nok et bevis på at han er laget en dårlig meny, vites ikke. En mellomløsning er å vurdere området - hvis du bygger et nettsted på et område som mange er ukjent med bruker du sidekart, hvis det er kjent lar du være.

Menyer som kjenner brukeren (i større eller mindre grad) rediger

Dynamiske menyer kan endres fordi: det i menyen er lenket til en tjeneste som akkurat nå ikke er tilgjengelig, og dermed fjernes den.

Den kan også endres ut fra bruksmønster til den aktuelle bruker, eller til en gruppe av brukere for eksempel «Kunder som kjøpte dette, kjøpte også…» (passiv). For å få en passiv dynamisk meny til å virke må man ha gode algoritmer og/eller god kjennskap til kunden. Den aktive varianten er at man kan rangere (rate) noe, vår erfaring er at det sjelden brukes. Passiv er vanlig i nettbutikker, aktiv i sosiale medier.

Man har ofte menyer som endres basert på frekvens, men de er som regel markert og «bokset inn»: mest søkte, mest brukte, oftest brukte. Personalisering gjennom at man får brukeren til å logge inn, eller ved at man kan lagre en identifikator (cookie) i leserens nettleser er også mye brukt.

Dynamiske menyer endres fordi man på en eller annen måte kjenner brukeren. I statiske menyer kan man fortsatt kjenne kunden, men den endres ikke avhengig av hvem som er inne.


Rollebasert meny kan være statisk – målgruppebasert, eller dynamisk – at forskjellige grupper (for eksempel på et intranett) får forskjellig meny.

Assosiative og kontekstuelle lenker har to hovedtyper: lenker i tekst og relaterte lenker. Lenker i tekst er bra for å øke konvertering, og bra for kontekstsensitiv hjelp. Eye-tracking har også vist at de får mye fokus. Husk at du skal lenke de viktige ordene, ikke «for prisliste, klikk her» men «se vår prisliste». En studie av Weinreich et al Off the beaten tracks: exploring three aspects of web navigation, viste at en fjerdedel av leserne heller brukte lenker i teksten enn i venstremeny for å navigere seg videre. Relaterte lenker er for utforskende adferd, men ikke så bra når du leter etter noe kjent. Relaterte lenker er ofte redaksjonelt styrt, ofte gjennom emnekart eller ved direkte plassering. Uansett krever det mye jobb fra redaksjonen. Du bør teste ut plasseringen av relaterte lenker - om leseren i det hele tatt ser dem.

Snarveier/dyplenking/emnesky (tag cloud)/favoritter er lenker som kan være plassert av redaksjonen, eller være basert på søkestatistikk.

Kartbasert navigasjon brukes for å avgrense områder der det er den viktigste avgrensningen av målgruppen, for eksempel i en annonsebase der det er nyttig at man kjøper av folk som bor i nærheten av en selv.

Mine favoritter kan for eksempel være slik som på yr.no som husker hvor du har vært før (cookiebaasert), eller det kan være lagret/cachet informasjon fordi du er innlogget. Kan være nyttig å bruke på intranett.

Applikasjoner/dialoger/veivisere rediger

Sekvensielle menyer/steg/oppgavebaserte menyer gir brukeren det hun trenger, når hun trenger det. Man fjerner informasjon som kan få henne til å hoppe av prosessen, og konsentrerer seg om å støtte opp under gjennomføringen – som regel fram til betalingstidspunkt/innsending.

Kontekstsensitiv meny/popupmeny er knyttet til løsning av en oppgave, og kan være veldig effektivt og gi en kort vei til funksjonalitet man trenger. Men man illuderer funksjonalitet som ikke finnes til vanlig i nettleseren, og dette kan være forvirrende for noen. I forhold til søkemotoroptimalisering er det ikke heldig å bruke popups i det hele tatt.