Men livet lever
Men livet lever er tredje og siste roman i Landstryker-trilogien, eller August-trilogien, av Knut Hamsun. Den ble utgitt første gang 5. oktober 1933.[1] Boken høstet svært stor omtale i pressen ved utgivelsen, og ble bl.a. kalt «den boken som alle har gledet sig til og ventet på i uker og måneder.»[2]
Handling rediger
August, som måtte flykte fra Polden i slutten av August (den andre boken i trilogien), dukker opp igjen 15 år senere i Segelfoss. Han er nå i sekstiårene, og arbeider for byens største handelsmann og etterhvert også konsul, Gordon Tidemand, sønn av Theodor på Bua (kjent fra bøkene Børn av tiden og Segelfoss by). August blir av byens folk bare omtalt som Altmulig, og det tidligere begjæret etter å skape utvikling, forandring og storhet synes å være borte. August er nå en hjelper og uunnværlig altmuligmann, som tilsynelatende har funnet sin plass under konsulens vennlige regime. Han tumler med religiøse grublerier og en håpløs forelskelse i en ung pike fra et fattig bondehjem. En dag kommer Pauline, landstrykerkameraten Edevarts søster fra Polden, til Segelfoss med en stor pengesum, og Augusts ustyrlige virketrang blir vekket på ny.
Privatlivet mens romanen ble skrevet rediger
Romanen er én av to som ble skrevet mens han eide sin første bil.[3]
Referanser rediger
- ^ Grimstad Adressetidende, 5. oktober 1933, s. 1. Lest 28. mars 2019.
- ^ Grimstad Amtstidende, Ibid.
- ^ – Hamsun hadde et spesielt forhold til biler
Eksterne lenker rediger
- Utgaven fra 1992 hos Nasjonalbiblioteket.