Melchior Borchgrevinck

dansk komponist og hoffkapellmester
Melchior Borchgrevinck
Født1570[1][2]
Nederland
Død20. desember 1632[3][2]
København[4]
Far Bonaventura Borchgrevinck
Beskjeftigelse Komponist, dirigent
Nasjonalitet Danmark
Musikalsk karriere

Melchior Borchgrevinck (født rundt 1570 i Nederlandene; død 20. desember 1632 i København i Danmark) var en dansk-nederlandsk komponist og hoffkapellmester.

Borchgrevinck var en av de siste representantene for nederlandsk renessansemusikk i Danmark.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Melchior Borchgrevinck var sønn av den nederlandske musikeren Bonaventura Borchgrevinck, som i 1587 ble kapellmester ved hoffet til kong Frederik II av Danmark og Norge.[5] Bonaventura ble ganske snart avskjediget, men Melchior og flere andre av Bonaventuras «geseller» ble værende som musikere i hoffkapellet.

KarriereRediger

Året etter, i 1588, døde kongen, og hans mindreårige sønn Christian ble konge som Christian IV. Hans formyndere skar ned på hoffet, men fra kongens kroningsfest i 1596 og mange år frem var det danske hoff ett av de steder i Europa hvor musiklivet utfoldet seg i størst prakt.[6] Borchgrevinck treffes første gang i 1596 som sangerdreng i det danske hoffkapell, men nevnes kort etter som instrumentist og 1596 som organist i samme kapell.[7]

Etter å ha blitt forfremmet til hofforganist reiste Borchgrevinck i 1599 med to av kapelldrengene til Giovanni Gabrieli i Venezia, der Christian IV lot flere sangere og instrumentister undervise i kunsten, og mottok, da han det følgende år var vendt tilbake, de mest smigrende beviser på kongens yndest: i 1600 blev han utnevnt til hofforganist med høy lønn og til læremester for forskjellige unge danske musikere for hvis utdannelse Christian IV interesserte sig, deriblant Hans Nielsen, Mogens Pedersøn og Hans Brachrogge.[8] I 1601 ble han forlenet med et kannikedømme i Roskilde, og noen måneder senere skjenket kongen ham sitt bilde, en ære som ellers kun ble de allerberømteste utenlandske musikere til del.[6]

Han var også i Italia vinteren 1601–1602. Borchgrevinck opparbeidet seg et godt ry i Venezia. Orazio Vecchi karakteriserte ham i madrigalverket Le veglie di Siena (1604), som var dedisert Christian IV, for «en i sannhet fortreffelig musiker», og påberopte seg i den sammenhengen en uttalelse av Giovanni Gabrieli.

I 1618 ble Borchgrevinck øverste kapellmester ved det kongelige hoffet. Eleven Mogens Pedersøn ble året etter utnevnt til visekapellmester. En stor del av hoffkapellet ble på grunn av trettiårskrigen avskjediget i 1627, og Borchgrevinck trakk seg tilbake til sitt gods i Roskilde.

På begynnelsen av 1631 ble han gjeninnsatt i sin tidligere stilling og beholdt denne til sin død ett og et halvt år seinere. Hans enke omtales enn i 1634 som boende i kantors residens i Roskilde.[6]

Borchgrevincks etterkommer Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772) var direktør ved Røros Kobberverk i 1737–1772 og ble grunnlegger av en livskraftig norsk grein av Borchgrevink-slekten.

MusikkRediger

Bare få av Borchgrevincks komposisjoner er bevart. I 1605-1606 gav han ut madrigalsamlingen Giardino novo bellissimo di varii fiori musicali scieltissimi i København der et par av hans egne stykker finnes. Han står også bak utgivelsen IX Davids Psalmer, med fire Stemmer rimvis udsat (København 1607), men denne regnes som tapt. En samling paduaner og gallarder utgitt i Hamburg 1607 og 1609 inneholder noen danser av Borchgrevinck.

ReferanserRediger

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger