Åpne hovedmenyen

Melatonin

kjemisk forbindelse
Melatonins strukturformel

Melatonin er kroppens søvnhormon. Melatonin dannes av serotonin og skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen eller pinealkjertelen. Denne utskillelsen skjer under mørke; melatonin kalles også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser. Melatonin er sagt å ha en effekt på såkalte vinterdepresjoner da utskillelsen av melatonin varer i flere timer om vinteren enn om sommeren, og dette kan medføre trøtthet og slapphet. Enkel behandling med lys, til rette tidspunkt, kan motvirke dette, ved at melatonin da brytes ned.

Melatonin har i tillegg en virkning som antioksidant, og forsterker immunsystemet ved å øke produksjonen av hvite blodlegemer, såkalte T-celler. Melatonin har også innflytelse på sexlyst hos noen dyrearter. Hos dyr som reproduserer om sommeren, har melatonin en hindrende (inhiberende) effekt på utskillelsen av LH og FSH fra adenohypofysen, slik at sexlysten reduseres. For dyr som reproduserer om vinteren, er effekten motsatt.

Hormonet var først isolert av professor Aaron B. Lerner ved Yale i 1958.

Melatoninreseptorer synes å være viktig i mekanismer for læring og hukommelse hos mus,[1] og melatonin kan endre elektrofysiologiske prosesser knyttet til hukommelse, slik som langsiktig potensering (LTP).

Mens melatonin i mange land er et håndkjøpspreparat (eks. USA og Canada), er det i Norge reseptbelagt. Det brukes i små doser (oftest 2 mg. depottabletter) i behandling av døgnrytmeforstyrrelser, ofte i kombinasjon med lysterapi. I så måte hevder noen forskere at melatonin kan hjelpe for flere former av hodepine, som for eksempel den alvorlige hjernelidelsen klasehodepine og migrene.[2]

Preparatet Circadin markedsføres blant annet i Norge og er en depottablett som inneholder 2 mg melatonin. Den er indisert som monoterapi til kortvarig behandling av primær insomnia karakterisert ved dårlig søvnkvalitet hos pasienter som er 55 år og eldre.[3]

Melatonin i planterRediger

Melatonin har blitt identifisert i mange planter, inkludert matrem (Tanacetum parthenium), og prikkperikum (Hypericum perforatum).[4]

ReferanserRediger

  1. ^ John Larson, Ruth E. Jessen, Tolga Uz, Ahmet D. Arslan, Murat Kurtuncu, Marta Imbesi & Hari Manev (2006). «Impaired hippocampal long-term potentiation in melatonin MT2 receptor-deficient mice». Neuroscience letters. 393 (1): 23–26. PMID 16203090. doi:10.1016/j.neulet.2005.09.040. 
  2. ^ Gelfand, A. A., & Goadsby, P. J. (2016). The role of melatonin in the treatment of primary headache disorders. Headache: The Journal of Head and Face Pain, 56(8), 1257-1266. doi: 10.1111/head.12862
  3. ^ Preparatomtale: Circadin 2 mg depottablett. European Medicines Agency. Besøkt 2019-08-31.
  4. ^ Sergio D. Paredes, Ahmet Korkmaz, Lucien C. Manchester, Dun-Xian Tan & Russel J. Reiter (2009). «Phytomelatonin: a review». Journal of experimental botany. 60 (1): 57–69. PMID 19033551. doi:10.1093/jxb/ern284. 

Eksterne lenkerRediger