En mekanisk blyant eller blyantpenn er en blyant som ikke trenger å spisses ettersom den har en innebygget mekanisme som skyver grafitt gjennom spissen. De fleste modellene har et viskelær i motsatt ende.

STAEDTLER 925 65

Den mekaniske blyanten ble først patentert i Storbritannia i 1822 av Sampson Mordan og John Isaac Hawkins. Mellom 1820 og 1873 ble det registrert mer enn 160 patenter som alle var forskjellige varianter av forbedringer av mekaniske blyanter. Den første mekaniske blyanten som hadde en fjær-basert mekanisme for lading ble patentert i 1877 og en mekanisme for skru-mating ble utviklet i 1895. 0,9 mm bly ble introdusert i 1938 og senere kom varianter med 0,7 mm, 0,5 mm og 0,3 mm bly.

Den mekaniske blyanten ble en suksess i Japan med noen forbedringer gjort av Tokuji Hayakawa, en metallarbeider som var nettopp ferdig med tiden som lærling. Den ble introdusert som Alltid-spiss blyant. Det tok tid før blyanten ble en suksess, ettersom folk trengte tid til å venne seg til metallhylsen, som var essensiell for at blyanten skulle holde lenge. Den ble solgt i et stort antall etter at et firma i Osaka en gang la inn en stor ordre. Senere fikk Tokuji Hayakawas firma navnet sitt fra den mekaniske blyanten: Sharp (engelsk for «spiss»).

Det finnes et antall forskjellige varianter:

  • En variant der blyet skyves frem med en knapp i den ene enden eller på siden. Slike kalles gjerne trykkblyant.
  • En variant der blyet skyves frem ved å skru.

De fleste mekaniske blyanter kan fylles opp med mer grafitt, men enkelte billige varianter, spesielt de med en skru-basert design er for engangsbruk.

Mekaniske blyanter regnes som mer miljøvennlige[trenger referanse] enn konvensjonelle blyanter ettersom treverk ikke er nødvendig i produksjonen av dem og fordi det ikke lages bortkastet spon.

En mekanisk blyant i metall

Litteratur rediger

  • Deborah Crosby, Victorian Pencils: Tools to Jewels, Schiffer Publishing Ltd., Atglen, PA, 1998.

Eksterne lenker rediger