Mefistofele er en opera med prolog, fire akter og epilog, med musikk av den italienske komponist-librettist Arrigo Boito (librettist til flere av Verdis operaer). Mefistofele fikk sin premiere 5. mars 1868 på La Scala, Milano, under ledelse av komponisten.

Arrigo Boito, komponist

Det var imidlertid ingen suksess, og operaen ble umiddelbart trukket tilbake etter bare to forestillinger. Revisjon av operaen i 1875 resulterte i suksess i Bologna, og med ytterligere justeringer i 1876 for premiere i Venezia kom operaen for alvor på repertoaret og ble oppført flere andre steder.

Historie rediger

Boito begynte å planlegge en opera over Faust-motovet etter å ha fullført sine studier i Milano Konservatoriet i 1861. Mefistofele er en av mange verk av klassisk musikk basert på Faust-legenden. Boito benyttet Goethe's versjon som sitt utgangspunkt. Han var en stor beundrer av Richard Wagner, og i likhet med ham, valgte å skrive sin egen libretto, noe som var nesten uhørt i italiensk opera på den tiden. Mye av teksten er faktisk en ordrett oversettelse fra Goethes tysk til italiensk.

Av de mest populære tidligere arbeid som var basert på legenden var Charles Gounod's opera Faust, som Boito anså som en overfladisk behandling av en dyp emne. Boito var kritisk til den standard som var rådende i Italiensk opera på den tiden, og han var fast bestemt på å skape et verk, både musikalskt og intellektuelt, forskjellig fra alt som hadde vært hørt før. Han håpet verket ville bli en inspirasjon for andre unge italienske komponister.

Klaveruttog var ferdig i 1867, mens Boito oppholdt seg i Polen.

Framførelser og revisjoner rediger

19. århundre rediger

Premiere 5. mars 1868; en altfor lang og for dårlig bearbeidet produksjon blir dårlig mottatt av publikum. Når teppet endelig går ned godt etter midnatt, var det klart at premieren hadde vært en fiasko. Det ble gitt bare to forestillinger, og den andre blir delt opp i to deler og presentert over de neste to kveldene.

Boito satte umiddelbart i gang med å revidere sin opera, han redusert lengden med om lag en tredjedel. De viktigste endringene var følgende: Boito fjernet hele første scene av den opprinnelige akt 4 (scenen i den keiserlige domstol), han fjernet symfonisk intermezzo «La Battaglia» og formet akt 5 som en epilog. Faust-rollen ble endret fra baryton til tenor.

Den reviderte versjonen ble urfremført i Bologna 4. oktober 1875 og ble en umiddelbar suksess. Revisjonen Boito hadde foretatt hadde gitt verket en mer tradisjonell italiensk stil som falt i smak hos datidens publikum.

Boito gjort ytterligere mindre revisjoner i 1876, og denne versjonen ble først framført ved Teatro Rossini i Venezia. Den første Britiske framførelsen fant sted på Her Majesty ' s Theatre i London den 6. juli 1880, og den amerikanske premieren var 16. november 1880 i Boston.[1] Boito fortsatte å gjøre mindre endringer fram til den endelige produksjon i Milano 25. mai 1881.

I det 20. århundre og vår tid rediger

I begynnelsen av det 20. århundre var den berømte russiske bassen Feodor Chaliapin svært ofte forbundet med verket: han sang tittelrollen ved sin første opptreden utenfor Russland (La Scala, Milano, 16. mars 1901) og også på sin Amerika-debut (Metropolitan Opera i New York, 20. november 1907).[2]

I 1969 presenterte New York City Opera en ny produksjon av Mefistofele; regissør var Tito Capobianco og Norman Treigle hadde stor suksess i hovedrollen.

The Metropolitan Opera har framført verket 67 ganger siden første framførelsen der 5. desember 1883, senest i februar 2000.[3] Royal Opera i London har bare spilt verket en gang; en konsertversjon i mars 1998 på Barbican Centre med Samuel Ramey i tittelrollen.[4]

Rollen som Mefistofele ble Ramey´s signatur-rolle. Han gjorde rollen i flere produksjoner på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, inkludert den berømte produksjonen ved San Francisco Opera i november 1994.[5] San Francisco Opera gjenopptok 1994-produksjon i 2013/14-sesongen med Ildar Abdrazakov som Mefistofele, Patricia Racette som Margherita og Ramón Vargas som Faust.[6]

Operaen ble framført i 2013/14 sesongen på det kroatiske nasjonalteateret (HNK Split), regissør var Michał Znaniecki og dirigent Nikša Bareza.[7]

I 2014 ble operaen fremført i Kraków, som en co-produksjon med Trondheim Symfoniorkester & Opera; premiere i Trondheim i juni 2015. Produksjonen ble regissert av Tomasz Konina og dirigent var Tomasz Tokarczyk.

I august 2014 ble operaen fremført ved den 13. operafestivalen ved Theatro da Paz i Belém i Brasil. Mefistofele ble spilt av Denis Sedov og Faust ble spilt av Fernando Portari.[8]

Roller rediger

Roller[9] Stemmefag

Første versjon

Premiere rollebesetning

5. mars 1868
(Dirigent: Arrigo Boito)

Stemmenfag

Revidert versjon

Cast (revidert Bologna versjon)[10]

4. oktober 1875
(Dirigent: Emilio Usiglio)

Elena (Helena av Troya) sopran Mélanie-Charlotte Reboux sopran Erminia Borghi-Mamo
Faust, en lærd baryton Girolamo Spallazzi tenor Italo Campanini
Margherita, en enkel jente sopran Mélanie-Charlotte Reboux sopran Erminia Borghi-Mamo
Marta, nabo messosopran Giuseppina Flory messosopran Antonietta Mazzucco
Mefistofele bass François-Marcel (Marcello) Junca bass Romano Nannetti
Nereo, en greker tenor Carlo Casarini
Pantalis, Helen ' s følge messosopran Giuseppina Flory messosopran Antonietta Mazzucco
Wagner, Faust ' s elev tenor Carlo Casarini
Kor: himmelske hærskare, kjeruber, jegere, kunstnere, studenter, hekser, trollmenn og krigere

Innspillinger rediger

År Rollebesetning

(Mefistofele,
Faust,
Margherita)

Dirigent

Operahus og/eller orkester

Label
1931 Nazzareno de Angelis,

Antonio Melandri,
Mafalda Favero

Lorenzo Molajoli

Orchestra and Chorus of La Scala, Milan

Naxos Historical (originally Italian Columbia)

Cat: 8.110273-74

1952 Giulio Neri,

Gianni Poggi,
Rosetta Noli

Franco Capuana

Orchestra and Chorus of La Scala, Milan

Audio CD: Cantus Classics

Cat: 500 330

1956 Giulio Neri,

Ferruccio Tagliavini,
Marcella Pobbé

Angelo Questa

Coro del Teatro Regio di Torino, Orchestra Sinfonica RAI Torino

Audio CD: Warner Fonit

Cat: 0927 40350-2

1956 Boris Christoff,

Giacinto Prandelli,
Orietta Moscucci

Vittorio Gui

Rome Opera House Orchestra and Chorus

Audio CD: EMI Classics

Cat: 65655

1958 Cesare Siepi,

Mario del Monaco,
Renata Tebaldi

Tullio Serafin

Orchestra e Coro dell' Accademia Santa Cecilia, Roma

Audio CD: Decca

Cat: 000289 440 0542 4

1973 Norman Treigle,

Plácido Domingo,
Montserrat Caballé

Julius Rudel

Ambrosian Opera Chorus & London Symphony Orchestra

Audio CD: EMI Classics

Cat: 07243 566501 2 1

1982 Nicolai Ghiaurov,

Luciano Pavarotti,
Mirella Freni

Oliviero de Fabritiis

London Opera Chorus & National Philharmonic Orchestra

Audio CD:Decca

Cat: 000289 475 6666 3

1987 Ruggero Raimondi,

José Carreras,
Rosalind Plowright

Claudio Abbado

Konzertvereinigung Wiener Staatsopernchor & Wiener Philharmoniker

Audio CD:Deutsche Grammophon

Cat: 425 576-2

1988 Samuel Ramey,

Plácido Domingo,
Eva Marton

Giuseppe Patanè

Hungarian State Orchestra & Hungarian Opera Chorus

Audio CD:Sony

Cat: B0000026QH

2004 Mark S. Doss,

Alberto Cupido,
Annalisa Raspagliosi

Paolo Carignani

Chor Der Oper Frankfurt & Oper Frankfurt

Audio CD:Hr Musik

Cat: B000HT1WQ0

2008 Ferruccio Furlanetto,

Giuseppe Filianoti,
Dimitra Theodossiou

Stefano Ranzani

Orchestra & Chorus & Teatro Massimo, Palermo

Video DVD:Dynamic (record label)

Cat: 33581

Referanser rediger

  1. ^ Sadie, Stanley (1997), p. 415
  2. ^ Borovsky, p. ??
  3. ^ «Metropolitan Opera online database on metoperafamily.org». Arkivert fra originalen 12. august 2018. Besøkt 17. desember 2017. 
  4. ^ Royal Opera House online database
  5. ^ San Francisco Opera performance database on archive.sfopera.com
  6. ^ Information on the opera from the San Francisco Opera website
  7. ^ Information on the production Arkivert 1. oktober 2015 hos Wayback Machine. (in Croatian)
  8. ^ News announcement from G1 (in Portuguese)
  9. ^ Ashbrook, pp. 303–305
  10. ^ «Almanacco 4 October 1875» (italiensk). AmadeusOnline. Arkivert fra originalen 27. juli 2014. Besøkt 25. mai 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. juli 2014. Besøkt 17. desember 2017. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger