Wikipedia

Maxegården

Under arbeid: Denne artikkelen inngår i et prosjekt om bruk av Wikipedia i skolen. Den er under arbeid, og det kan derfor forekomme store og/eller hyppige endringer.

Storgata 22 & 24 (Maxegården) er en av de eldste gårdene i Moss. Maxegården som er et vedtaksfredet eiendom og et fremtredende byggverk i Moss[1]. Eiendommen har røtter som kan spores tilbake til det 1700 tallet[2]. Fra den tidligere lagmannen Nicolas Bergh til kjøpmann Gustav Maxe som ga det nåværende navnet, Maxegården spilt en betydelig rolle i byens utvikling. Eiendommen har også vært vitne til ombygginger og endringer som har formet sitt nåværende utseende[3]. Denne artikkelen gir en oversikt over Maxegården historie, arkitektur og betydning for byens historie.

Maxegårde, Storgata 22, 24 (Moss). Bilde tatt av: Sofie Olsen
Maxegården
Beliggenhet
AdresseStorgata 22 og 24
LandNorge
StedMoss
Bygningsdata
Etasjer2

Historie rediger

Maxegården som fikk navnet sitt på 1800 tallet er ett av de eldste gårdene i Moss. Det antas at gården ble bygget tidlig 1600 tallet [4]. Det skal ha vært en svært fin går når lagmann Nicolas Bergh skal ha bodd i gården på slutten av 1600 tallet. Bergh var lagmann i Tønsberg og Fredrikstad og holdt møtene sine i Maxegården. Bergh bodde på gården fram til sin død i 1725. Etter Bergh sin bortgang gikk gården ut på aksjon og Andreas Chrystie.

Andreas Chrystie var en velstående man som flyttet fra Skottland til Norge. Han kjøpte Maxegården den 12 april 1727. Han var en del av firmaet de 2 accompagnerende herrer Andres Chrystie, Lars Hvidt og Lauritz Fuglesang. De brukte Maxegården som hoved hus til firmaet sitt. De gikk konkurs i 1750 og mistet alle eiendommene sine. Chrystie som var rikeste av dem kjøpte tilbake Maxegården og bodde der til sin død i 1760. David Chrystie som var hans sønn tok over gården etter faren. Han eide den til sin død og sønnen hans igjen som også het David Chrystie tok over. Han bodde der med familien sin helt fram til 1863, da ga de gården videre til N.W. Grønn . Når han bodde der var det en folketelling i 1865 og da var det til sammen 26 personer delt på 7 familier som skal ha bodd på Maxegården. En av dem var en privatlærer som het Jens Jørgen Poulsen, han skal ha drevet privatundervisning i leiligheten hans. Det var mens han bodde der at Maxegården gikk fra å være bare nr 22 til å bli delt i to. Så nå er altså adressen Storgaden 18 a, 18b og Storgaden 22.

9. januar 1872 tok svenske Gustav Maxe over gården. Det er etter han gården fikk navnet Maxegården. Han lage det ysteri i kjelleren på gården. I 1878 bygget Smaalandsbanen på en del av tomta til Maxegården og anleggs folka som jobba der bodde i gården i denne perioden. Det bodde om lag 32 mennesker inne på Maxegården i 1879 da en stiftelse som het totalavholdsforeningen også bodde i Maxegården. I 1885 solgte Maxe gården videre til H.A. Reinert [5]. Da flyttet de også Verne Kloster AS in til gården. Det er ikke sikkert om de lage melk der eller bare blikkboksene der. Thorvald Røstad kjøpte 18a. Han delte bygget i to, han beholdte søndre delen og solgte den andre til Moss glassverk som brukte det som arbeiderbolig.

Etter dette har det vært mange forskjellige eiere som har bodd der fram til nå. i Maxegården finner du nå en restaurant som heter Alexandros i nr 24 og leiligheter i nr 22.

Beboere rediger

Storgateden

  • Nicolas Bergh var den første kjente eieren av Maxegården i 1699, han bodde der til sin død.

Storgaden 18

  • 1871 -  Gustav Maxe[6] kjøpte storgata 24 i 1871 og ga det blivende navnet til Maxegården. Han bodde sammen med sin kone Elen Hansen og seks barn; Valborg Maxe, Fredrek Maxe, Gustaf Maxe, Joseph Maxe og Paul Maxe. Gusav Maxe solgte fra seg gården til H.A Reinert.

Storgaden 18a og 18b

  • 1897 - H.A Reiner[7]t beholdte 18b og solgte 18b ti TH. Røstad[8] som bodde sammen med sin kone Konstanse og fire barn; Nils Røstad, Magdalene Røstad, Kristian Røstad og Ebba Røstad.

Storgaten 22 og 24

  • 1919 - Værner kloster melkefabrikker[9] solgte senere til Sigurd Pettersons.

Storgaten 22 og 24

  • 1933 - Sigurd Pettersons[10] kjøpte storgata 22 og 24.

Byggestil rediger

Gården er en av de eldste, og har gjennomgått ombygginger i løpet av sin historie. Den ble opprinnelig bygget med tykke vegger i første etasje, som tyder på at andre etasje sannsynligvis ble utvidet, noe som var vanlig i gamle dager. Gården har også hatt endringer utvendig, med forskjell i veggtykkelse mellom første og andre etasje. De store kjøpmennene i området ønsket å vise sin velstand, noe som gjenspeiles i valget av blå glasert takstein, som også ble brukt i nabogårdene. Taksteinen i blått indikerte rikdom.


Gården ble ombygd i perioden kjent som Louis Seize, som strakte seg fra 1770 til 1810. Vinduene vi ser dag, er ikke de opprinnelige, da det på 1700 tallet var små vinduer om preget bygningen. Imidlertid er døren, som mest sannsynlig er den opprinnelige, utformet i Rokokkostil. Dessverre ble mye av det opprinnelige preget i bygningen tapt under ombyggingen da den ble gjort om til restaurant Alexandros. Heldigvis er noen av de opprinnelige elementene bevart i den nordlige delen av bygningen. Utvendig har bygningen også gjennomgått endringer, ettersom veggenes tykkelse i første etasje er mye større enn i andre etasje. Dette antyder at andre etasje sannsynligvis ble utvidet, noe som var vanlig på den tiden, og dette var også tilfelle  på flere gårder i Storgaten, inkludert en gamle Bremhergården.


Selv så sent som på slutten av 1930-tallet husker folk som bodde der at de hadde et kjøkken på hele 80 kvadratmeter. Komplett med en "dampentilasjonshette."

Referanser rediger

  1. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 27. oktober 2023. 
  2. ^ «Storgaten 24 Maxegården». Knuts Mossehistorie (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 
  3. ^ «Storgaten 24 Maxegården». Knuts Mossehistorie (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 
  4. ^ «Storgaten 24 Maxegården». Knuts Mossehistorie (norsk). Besøkt 25. oktober 2023. 
  5. ^ «Henrik Andreas Reinert - Ministerialbok for Moss prestegjeld 1852-1869 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 6. november 2023. 
  6. ^ «0302 Storgaden 18 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 
  7. ^ «Henrik Andreas Reinert - Ministerialbok for Moss prestegjeld 1852-1869 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 
  8. ^ «001 Thorvald Røstad - 0093 Jalund - 002 Torderød - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0194 Moss herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 
  9. ^ «Storgaten 24 Maxegården». Knuts Mossehistorie (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 
  10. ^ «004 Sigurd Pettersen - 001* - 663* Vestre Kanalgt. 8 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 
  1. Matrikulerende Eiendomme i Moss. (1897). Moss bogtrykkeri.
  2. Matrikulerende Eiendomme i Moss. (1933). Moss bogtrykkeri
  3. Matrikulerende Eiendomme i Moss. (1923). Moss bogtrykkeri.
  4. Matrikulerende Eiendomme i Moss. (1871). Moss bogtrykkeri.
  5. Matrikulerende Eiendomme i Moss. (1893 ). Moss bogtrykkeri.
  6. Matrikulerende Eiendomme i Moss. (1919). Moss bogtrykkeri.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Maxegården&oldid=24335101»