Mauna Loa-observatoriet
Mauna Loa-observatoriet (MLO) er et atmosfærisk observatorium på Mauna Loa på øya Hawaii.
Observatoriet rediger
Mauna Loa-Observatoriet har vært brukt til å overvåke og samle inn data knyttet til atmosfæriske endrigner. Observasjonene kom i gang under ledelse av Charles Keeling i 1958, etterfulgt av hans sønn Ralph, og senere Elmer Robinson. Observatoriet er særlig kjent for kontinuerlig overvåking av atmosfærisk karbondioksid (CO2), som over flere års måling resulterte i Keeling-Kurven. Observatoriet er administrert under Earth System Research Laboratory, som er en del av organisasjonen National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Ifølge NOAA er Mauna Loa verdens eldste målestasjon for kontinuerlig CO2-overvåking, og en referanse for alle verdens andre målestasjoner CO2-måling.[1]
Oppdaterte målinger av CO2 - konsentrasjoner fra Mauna Loa-Observatoriet kan sees på nettsteder sammen med data fra andre målestasjoner[2], samt måletrender fra Mauna Loa.[3] Målinger fra Mauna Loa-Observatoriet kan brukes for sammenligninger med andre obeservasjoner i global nettverk for overvåking.
Mauna Loa-Observatoriet foretar målinger på fem steder på Big Island. Det primære målestedet ligger på en fjelltopp i 3397 moh på Mauna Loas nordlige del (19°32′10″N 155°34′34″V, rundt om 5 km nord for toppen Mokuaweoweo. På Mauna Loa Solar Observatory er lokalisert på samme sted. Administrasjonen og noen databehandling foregår i et avdelingskontor i Hilo, Hawaii. På Kulani Mauka foregår nedbørsmålinger, og på Cape Kumukahi på det østligste punktet på Hawaii skjer prøvetakning av regnvann. Det foretas ukentlig slipp av prøveballonger fra Hilo flyplass for å måle ozon. Disse målingene foretas fra jordoverflaten til vanligvis over 30 km opp i atmosfæren.[4] Observatorieområdet har også et midlertidig oppsett for målinger av kosmisk bakgrunnsstråling, kalt AMiBA.[5]
Mauna Loa ble opprinnelig valgt som observatorium fordi det ligger langt fra alle kontinenter og luften her regnes som et god gjennomsnitt for det sentrale Stillehavet. Det var også viktig at stedet ligger høyt over havet, slik at stedet er over inversjons lagene, og ikke forstyres av lokale værfenomener. Det var også gunstig at det allerede var etablert en anlegsvei til toppen, bygget av forsvaret. Forurensning fra lokale vulkanske kilder har noen ganger blitt oppdaget på observatoriet, men disse blir fjernet fra bakgrunnsdata.[6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Carbon Dioxide at NOAA’s Mauna Loa Observatory reaches new milestone: Tops 400 ppm». National Oceanic and Atmospheric Administration. 10. mai 2013. Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 12. juni 2014.
- ^ «Carbon Cycle-Greenhouse Gases Observatory Measurements». National Oceanographic and Atmospheric Administration. Arkivert fra originalen 8. februar 2007. Besøkt 4. juli 2009.
- ^ «Trends in Atmospheric Carbon Dioxide - Mauna Loa». Besøkt 4. juli 2009.
- ^ «Ozonesonde». NOAA Ozone Layer web site. Besøkt 4. juli 2009.
- ^ «Mauna Loa Solar Observatory». Besøkt 4. juli 2009.
- ^ Steven Ryan (1995). «Quiescent Outgassing of Mauna Loa Volcano 1958-1994». Mauna Loa Revealed: Structure, Composition, History, and Hazards Geophysical Monograph 92, American Geophysical Union. Arkivert fra originalen 14. januar 1998. Besøkt 4. juli 2009.