Maturity-Onset Diabetes of the Young (MODY)
Maturity-Onset Diabetes of the Young (MODY) er en arvelig form for diabetes mellitus. Det er en autosomal dominant arvelig tilstand, og tilstanden ses gjennom flere generasjoner. MODY debuterer typisk før 25-års alder, og er vanligvis ikke forbundet med overvekt. MODY-diabetes er den vanligste formen for arvelig diabetes. Tilstanden skyldes en mutasjon i ett enkeltgen som forstyrrer insulinproduksjonen, og MODY blir ofte referert til som monogen diabetes. MODY utgjør omtrent 2-3 % av det totale antallet diabetestilfeller. MODY blir ofte feiltolket som type 1 eller type 2 diabetes mellitus.[2] I 2021 var det oppdaget 14 ulike MODY-typer.[3]
| Maturity-Onset Diabetes of the Young (MODY) | |||
|---|---|---|---|
 Diabetessymbolet ble lansert av International Diabetes Federation for å gi diabetes en felles identitet og støtte innsats for å øke bevisstheten om diabetes.[1] | |||
| Område(r) | Endokrinologi | ||
| Symptom(er) | Hyppig vannlating, økt tørste, økt sult, vekttap, tåkesyn, tretthet og nedsatt allmenntilstand, sengevæting hos barn som tidligere ikke har tisset i sengen om natten, tilbakevendende hudinfeksjoner | ||
| Ekstern informasjon | |||
| OMIM | 606391 | ||
| DiseasesDB | 8330 | ||
Forekomst rediger
Man beregner at MODY utgjør 2-3 % av det totale antallet av diabetestilfeller i verden. MODY er den hyppigste diabetesformen av monogen årsak. MODY2 (GCK-mutasjon) og MODY3 (HNF1A-mutasjon) er de vanligste formene for MODY, men prevalensen varier i de ulike landene.
MODY-typene rediger
Vi kjenner i dag til 14 typer MODY, og sannsynligvis vil flere typer oppdages. MODY1, -2, -3 og -5 er de MODY-typene som forekommer hyppigst.
| Type | Genmutasjon | Beskrivelse | Behandling |
|---|---|---|---|
| MODY1 | Hepatocyte Nuclear Factor 4α (HNF4A) | Transkripsjonsfaktor-mutasjon som medfører betacelledysfunksjon. Progredierende sykdom, og det er risiko for utvikling av senkomplikasjoner. 5%–10% av MODY-tilfeller. | Sulfonylurea |
| MODY2 | Glucokinase (GCK) | Betacelledysfunksjon på grunn av mutasjonen medfører defekt i glukosesensor. 30%–50% av MODY-tilfeller. Mutasjonen fører til lett forhøyet fastende blodsukker med få/ingen diabetiske senkomplikasjoner.[4] | Sunt kosthold og mosjon er oftest tilstrekkelig behandling. |
| MODY3 | Hepatocyte Nuclear Factor 1α (HNF1A) | Transkripsjonsfaktor-mutasjon som medfører betacelledysfunksjon. Progredierende sykdom. Sukker skilles lett ut i urinen. Forbundet med senkomplikasjoner. 30%–70% av MODY-tilfeller. | Responderer godt på sulfonylurea. Vanlig at det utvikles behov for insulininjeksoner. |
| MODY4 | Pancreas/duodenum homeobox protein-1 (PDX1) | Assosiert med abnormal utvikling av bukspyttkjertelen. Dersom det foreligger homozygot mutasjon kan bukspyttkjertelen mangle fullstendig. < 1% av MODY-tilfeller. | Diett eller antidiabetika eller insulin. |
| MODY5 | Hepatocyte Nuclear Factor 1β (HNF1B) | Tilstand som er assosiert med renale anomalier, genitale anomalier og underutviklet bukspyttkjertel. 5%–10% av MODY-tilfeller. | Insulin. |
| MODY6 | Neurogenic Differentiation Factor 1 (NEUROD1) | Veldig sjelden tilstand som er forbundet med diabetesutvikling i voksen alder. < 1% av MODY-tilfeller. | Antidiabetika eller insulin. |
| MODY7 | Kruppel-like Factor 11 (KLF11) | Sjelden MODY-form som ligner type 2 diabetes. < 1% av MODY-tilfeller. | Antidiabetika eller insulin. |
| MODY8 | Carboxyl ester lipase (CEL) | Denne mutasjonen medfører en dysfunksjon i både endokrine og eksokrine del av bukspyttkjertelen. Det er vanlig med dannelse av fettkuler. Sjelden tilstand, og står får < 1% av MODY-tilfeller. | Antidiabetika eller insulin. |
| MODY9 | Paired-box-containing gene 4 (PAX4) | MODY9 er en veldig sjelden tilstand, som i noen tilfeller kan gi ketoacidose. Alvorlighetsgrad varierer. < 1% av MODY-tilfeller. | Diett eller antidiabetika eller insulin. |
| MODY10 | Insulin (INS) | Mutasjon i insulingenet. Kan presenteres som permanent neonatal diabetes. Sjelden tilstand < 1% av MODY-tilfeller. | Antidiabetika eller insulin. |
| MODY11 | B-lymphocyte kinase (BLK) | Mutasjon av B-lymfocytt tyrosin kinase, som også finnes i de langerhanske øyene i bukspyttkjertelen. Sjelden tilstand som medfører redusert insulinutskillelse. < 1% av MODY-tilfeller. | Diett eller antidiabetika eller insulin. |
| MODY12/PNDM/TNDM | Adenosine triphosphate (ATP)-binding cassette transporter sub-family C member 8 (ABCC8) | Mutasjon som medfører ATP-sensitiv kaliumkanal-dysfunksjon. Dersom homozygot mutasjon: PNDM, dersom heterozygot mutasjon: TNDM. < 1% av MODY-tilfeller. | Antidiabetika (sulfonylurea) |
| MODY13/NDM | Potassium channel, inwardly rectifying subfamily J, member 11 (KCNJ11) | Mutasjon som medfører ATP-sensitiv kaliumkanal-dysfunksjon. KCNJ11 mutasjon er forbundet med neonatal diabetes. Utgjør < 1% av MODY-tilfeller. | Diett eller antidiabetika eller insulin. |
| MODY14 | Adaptor protein, phosphotyrosine interacting with PH domain and leucine zipper 1 (APPL1) | Adaptor-mutasjon som er forbundet med forhøyet blodsukker og diabetesutvikling. |
Patofysiologi rediger
MODY-pasienter utvikler diabetes grunnet ineffektiv insulinproduksjon eller redusert insulinutskillelse av bukspyttkjertelens insulinproduserende betaceller. Hver mutasjon påvirker blodsukker- og insulinbalansen på ulike måter, og derfor er MODY en veldig heterogen sykdomsgruppe. Mutasjonen nedarves fra generasjon til generasjon, og det er et autosomalt dominant arvemønster. Statistisk sett vil dette si at halvparten av førstegradsslektninger arver genfeilen og utvikler dermed sykdommen. Likevel vil penetransen kunne variere.
Klinikk og diagnose rediger
Kliniske trekk rediger
Klinisk defineres MODY ved autosomal dominant arv, hyperglykemi påvist før 25 år og redusert insulinfrigjøring. En typisk pasient har en tydelig familiær belastning av diabetes, og får påvist høyt blodsukker før fylte 25 år. Som oftest vil man ikke finne autoantistoff, noe som taler imot type 1 diabetes. Sykdomsutvikling er typisk ikke assosiert med fedme, men overvekt kan gjøre at sykdommen utvikles hurtigere. MODY-diabetikere utvikler sjeldent insulinresistens, noe som taler imot type 2 diabetes.
De ulike typene MODY har ulik klinisk presentasjon. På grunn av ulike mutasjoner, er det et stort spenn både når det gjelder symptombilde og alvorlighetsgrad.
Dersom man har en MODY-type med betydelig forhøyet blodsukker, oppstår ofte de klassiske diabetes-symptomene:
- Hyppig vannlating
- Økt tørste
- Ufrivillig vekttap
- Trøtthet og slapphet
Mange med MODY har ingen symptomer, og blir diagnostisert ved en tilfeldighet. Det vil si at de får påvist høyt blodsukker i forbindelse med blodprøvetaking av andre årsaker, eventuelt i forbindelse med screening av familiemedlemmer.
Endelig diagnose rediger
Det er aktuelt å måle insulin, C-peptid og glukosenivå både fastende og etter glukosebelastning for å vurdere bukspyttkjertelens funksjon. Typisk vil det være nedsatte C-peptidverdier både fastende og ved glukosebelastning, noe som tyder på betacelledysfunksjon. De som er aktuelle å teste er de personene som tilhører en familie med diabetes gjennom flere slektsledd (minst to), diabetesdebut før 25-års alder hos minst ett familiemedlem, og dersom personen har nedsatt insulinfrigjøring (dvs. må behandles med insulin, blodsukkersenkende medikament eller spesialtilpasset diett). MODY-diagnosen blir bekreftet ved en spesifikk gentest.[5]
Viktigheten av riktig diagnose rediger
- På grunn av denne arvelige komponenten er det viktig å diagnostisere riktig, slik at man kan oppdage (ved hjelp av screening) diabetes hos familiemedlemmer ved et tidligere tidspunkt.
- Ofte blir MODY feildiagnostisert og mistolket som type 1 diabetes eller svangerskapsdiabetes. På grunn av dette er det vanlig å begynne med insulinbehandling, noe som ikke alltid er nødvendig for MODY-pasienter. Riktig diagnose kan forhindre denne belastningen.
- Ulike typer MODY behandles forskjellig. Ved å påvise aktuell genmutasjon, kan behandlingen tilpasses bedre.
Tidlig og korrekt molekylær diagnostikk har med andre ord terapeutisk og prognostisk effekt.
Eventuelle ulemper: Relativ dyr test, som ikke er lett tilgjengelig alle steder. MODY er en sjelden tilstand, og man må kanskje teste mange for å oppdage én.
Forebygging og behandling rediger
Generelt er det lurt for diabetikere å tilrettelegge kosten for å unngå store endringer i blodsukkernivået. Jevnlig måling av blodsukker hjelper pasienten med å passe på at blodsukkeret ikke blir for høyt eller for lavt. Fysisk aktivitet forebygger sykdom og fedmeutvikling, og har en gunstig effekt på blodsukkernivået og langtidsutsiktene. Medisinsk behandling som er aktuell er orale antidiabetika og insulin-injeksjoner. Ofte er det enklere å oppnå glykemisk kontroll ved MODY enn andre typer diabetes. Førstevalget ved bruk av orale antidiabetika hos de med MODY er sulfonylurea. Enkelte MODY-typer er forbundet med annen alvorlig sykdom. For eksempel er MODY5 assosiert med alvorlig nyresykdom og andre former for misdannelser. Slike tilleggsfaktorer kan gjøre behandlingen komplisert.
Dersom det er opphopning av diabetes i familien, kan en gentest for å vurdere risiko for sykdomsutvikling være aktuell. På denne måten får man igangsatt behandling tidlig. Bestemmelse av genmutasjon er viktig for terapivalg. MODY1 og -3 har spesielt god effekt av sulfonylurea. Siden insulinsensitiviteten er inntakt hos de fleste med MODY, kreves det lavere doser enn ved type 2 diabetes. Gis sulfonylurea i for høye doser er det fare for hypoglykemi (for lavt blodsukker).
Noen MODY-typer (spesielt MODY2), kan holdes i sjakk av sunn diett og livsstil. Blant de MODY-typene som forverres over tid, er det vanlig at man etterhvert har behov for insulin.
Prognose rediger
Grunnet ulike kliniske manifestasjoner basert på hvilken genmutasjon pasienten er bærer av, varierer også langtidsutsiktene. MODY2 har generelt et mildt forløp, og det er svært sjeldent at man utvikler diabetiske senkomplikasjoner. Ved MODY3 derimot, progredierer alvorlighetsgraden betydelig. Uten behandling eller ved inadekvat behandling, oppstår komplikasjoner som ved andre former for diabetes. Dette kalles diabetiske senkomplikasjoner, og omfatter blant annet: retinopati (øyesykdom), nevropati (nedsatt følelsessans), økt risiko for kardiovaskulær sykdom og nyreproblematikk, samt økt risiko for diabetiske fotsår. Overvekt og fedme er assosiert med en dårligere prognose.
Referanser rediger
- ^ «Blue circle for diabetes» (PDF). idf.org. Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2022. Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Diabetesforbundet, MODY)». Artikkel om MODY (norsk). Diabetesforbundet. Besøkt 12. november 2017.
- ^ «MODY og nyfødtdiabetes». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 9. august 2022.
- ^ Steele AM, Shields BM, Wensley KJ, Colclough K, Ellard S, Hattersley AT. (2014). «Prevalence of vascular complications among patients with glucokinase mutations and prolonged, mild hyperglycemia.». JAMA. 311 (3): 279–86. PMID 24430320. doi:10.1001/jama.2013.283980.
- ^ «MODY (Diagnostikk)». Artikkel om MODY-diagnostisering (norsk). Den Norske Legeforenigens Tidsskrift. Besøkt 12. desember 2017.
Litteratur rediger
- Daphne SL Gardner (2017). «Clinical features and treatment of maturity onset diabetes of the young (MODY)». Diabetes Metab Syndr Obes. Besøkt 12. desember 2017.
- Richard H. Masland (2015). «Maturity-Onset Diabetes of the Young: What Do Clinicians Need to Know?» (PDF). Diabetes and metabolism journal. 4 (9): 468–477.