Massoud Barzani
Mesûd Barzanî (født 1946) var president i Kurdistan Regional Government i Irak fra 2005 til 2017, og leder av Kurdistans demokratiske parti i Irak. Han var den første presidenten i Kurdistan Regional Government.
Massoud Barzani | |||
---|---|---|---|
Født | 16. aug. 1946[1][2][3] (78 år) Mahabad (Republikken Mahabad) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Far | Mustafa Barzani | ||
Søsken | Idris Barzani Ubaidullah Barzani | ||
Barn | Masrour Barzani | ||
Parti | Kurdistans demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | Kurdistan (Irak) | ||
KDP
redigerMassoud Barzani etterfulgte sin far, den tidligere kurdiske nasjonalistlederen Mustafa Barzani som leder av KDP i 1979.
Barzani ledet i 1992 KDP ved etablering av en regjering i Kurdistan (Irak) sammen med det andre store kurdiske partiet i Nordirak, PUK, ledet av nåværende president i Irak, Jalal Talabani. Uenigheter mellom disse partiene førte til at den kurdiske regionen ble delt opp i to separate områder.
I 1996 ba Barzani om hjelp fra Iraks president Saddam Hussein til å erobre byen Arbil fra PUK. PUK fikk støtte fra Iran i disse kampene som etterlot seg flere tusen døde.
I 1998 ble det under amerikansk press inngått en fredsavtale mellom partiene til Barzani og Talabani, og de to partiene opprettet sammen med flere mindre partier en allianse, Kurdistan Front, som fortsatt består.
President for KRG
redigerEtter invasjonen i Irak i 2003 ble Barzani medlem av regjeringsrådet i landet og ble president for dette i april 2004. I juni 2005 valgte det regionale parlamentet i Arbil ham til president for den autonome kurdiske regionen.[4]
Den 25. juli 2009 ble Barzani gjenvalgt som kurdisk president gjennom demokratisk valg, og fikk nesten 70% av stemmene.
Internasjonale observatører rapporterte forøvrig i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, og også ved senere valg ble PUK og KDP anklaget for valgfusk.[5]
I 2013 ble Barzanis presidentperiode forlenget med to år av det kurdiske parlamentet, fram til 19. august 2015. Sommeren 2015 krevde KDP at presidentperiodene skulle forlenges ytterligere, men møtte motstand fra de øvrige partiene, som tilsammen hadde flertall. Barzani ble likevel sittende selv om perioden hans formelt var utløpt.
Den 17. juni 2017 kunngjorde Barzani at det skulle avholdes folkeavstemning om Kurdistans selvstendighet, og at datoen som var fastsatt var 25. september 2017. Den 26. september 2017, dagen etter folkeavstemningen, erklærte Barzani at det var flertall for løsrivelse fra Irak, og han oppfordret nabostatene til å være åpne for dialog.[6] Den sentrale regjeringen i Baghdad avviste folkeavstemningsresultatet, og den 15. oktober 2017 rykket irakiske sikkerhetsstyrker og andre irakiske militære enheter inn i Kirkuk. Peshmerga-styrkene ble tvunget til retrett fra Kirkuk, og det samme skjedde i andre byer i irakisk Kurdistan.
Den 29. oktober 2017 erklærte Barzani at han ville gå av som president.[7]
Korrupsjon
redigerFamilien Barzani blir hyppig beskyldt for korrupsjon, og antas å ha en formue på rundt $3 milliarder dollar.[8]
Bibliografi
rediger- Massoud Barzani with Ahmed Ferhani (2004). Mustafa Barzani and the Kurdish Liberation Movement. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0312293161
Referanser
rediger- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1946[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Masoud Barzani, Munzinger IBA 00000020354, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Masud Barsani, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id barsani-masud[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Iraqi Kurdistan leader sworn in». BBC (på engelsk). 14. juni 2005. Besøkt 10. februar 2022.
- ^ «Stor deltakelse i kurdisk valg». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 25. juli 2009. Besøkt 10. februar 2022.
- ^ «President Barzani claims victory in independence referendum». www.rudaw.net. 26. september 2017. Besøkt 10. februar 2022.
- ^ «Iraqi Kurdish leader Massoud Barzani to step down». BBC News (på engelsk). 29. oktober 2017. Besøkt 10. februar 2022.
- ^ «Is Iraqi Kurdistan a Good Ally?». Middle East Forum. 2008. «While in office, both Barzani and Talabani have amassed fortunes in excess of $2 billion and $400 million, respectively.13 Whereas the Kurdish political leadership once squabbled over custom posts' revenue, today they conflate the regional treasury with party slush funds and personal pocketbooks. There is, in practice, little differentiation between the property of Barzani and Talabani as individuals and the holdings of their political parties and the KRG as a whole. Barzani transformed a public resort on Sari Rash into a personal compound, and his family members and ministers have built palatial houses on nearby public land. | Recent oil negotiations demonstrate the continued blurring of the Kurdish political and commercial spheres. To win oil exploration concessions and development contracts in Erbil and Duhok, companies must partner silently with a Barzani-appointed associate. Several officials close to various oil negotiations say Barzani's associates have requested that up to 10 percent of future revenue go to Barzani personally and an equal amount to Barzani's political party.»
Eksterne lenker
rediger- (en) Masoud Barzani – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Massoud Barzani – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- 2002 BBC profile