Maryja Kaljesnikava
Maryja Aljaksandrawna Kaljesnikava (belarusisk: Марыя Аляксандраўна Калеснікава, russisk: Мария Александровна Колесникова, Marija Aleksandrovna Kolesnikova) (født 24. april 1982) er en belarusisk musiker, dirigent og politiker.
| Maryja Kaljesnikava | |||
|---|---|---|---|
 Kalesnikava i august 2020 | |||
| Født | Марыя Аляксандраўна Калеснікава 24. apr. 1982[1]  (42 år)Minsk[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Belarus’ statlige musikkadademi[1] Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Stuttgart | ||
| Søsken | Tatsiana Khomich | ||
| Parti | Together | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Belarus | ||
| Medlem av | Koordineringsrådet for maktoverføringen Second convocation of the Coordination Council | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Sakharovprisen (2020)
Lew-Kopelew-prisen (2021) International Women of Courage Award (2021)[2] Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2021)[3] Karlsprisen (2022)[4] Cena ÚSTR za svobodu, demokracii a lidská práva (2021)[5] Stig Dagermanprisen (2022) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Blokkfløyte | ||
| Innflytelse | Viktar Babaryka | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Andre forhold | |||
| Dømt for | Art. 361,[6] Art. 357. Conspiracy to seize power in an unconstitutional manner,[6] Art. 361-1. Сreation and administration of an extremist formation[6] | ||
Liv og virke
redigerKaljesnikava studerte tverrfløyte i Minsk og fortsatte deretter å studere tidligmusikk og samtidsmusikk, blant annet i Stuttgart. Hun har bodd til sammen 12 år i Tyskland, og arbeidet dels der og dels i Belarus.[7][8]
Forut for presidentvalget i Belarus den 9. august 2020 ble hun Viktar Babarykas valgkampleder og deltok under protestene etter presidentvalget. Sammen med Svjatlana Tsikhanowskaja og Vjeranika Tsapkala, var hun leder for opposisjonen.
Kaljesnikava ble bortført på gaten i Minsk den 7. september 2020 av sikkerhetsstyrker fra Belarus’ KGB, og bragt til grensen mot Ukraina. Der fikk Kaljesnikava beskjed om at hvis hun ikke forlot landet, så ville hun sitte resten av livet i fengsel. Kaljesnikava svarte at hun ikke hadde planer om å forlate landet, tok passet sitt og rev det i små biter. Dermed kunne Ukraina ikke ta imot henne.[9][10]
Den 6. september 2021 ble Kaljesnikava dømt til 11 års fengsel for ulovlig politisk virksomhet.[11][12]
Referanser
rediger- ^ a b c bigbookname.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.state.gov, besøkt 26. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.idnes.cz, besøkt 27. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Der Tagesspiegel, «Belarussische Oppositionelle: Swetlana Tichanowskaja erhält den Karlspreis 2022», utgitt 17. desember 2021, besøkt 26. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ustrcr.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c https://www.bbc.com/russian/news-58394712.
- ^ «Maria Kalesnikava : TRIO vis-à-vis». triovisavis.com. Besøkt 6. september 2021.
- ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Maria Kolesnikowa: Für ein freies, demokratisches Belarus | DW | 19.08.2020». DW.COM (på tysk). Besøkt 6. september 2021.
- ^ «Hun satte seg opp mot diktatoren. Det må hun betale en høy pris for.». www.aftenposten.no. Besøkt 9. september 2021.
- ^ «Belarus opposition leader Maria Kolesnikova 'snatched from street' in Minsk». the Guardian (på engelsk). 7. september 2020. Besøkt 6. september 2021.
- ^ «Belarus - Oppositionelle Kolesnikowa zu elf Jahren Haft verurteilt». Deutschlandfunk (på tysk). Arkivert fra originalen 6. september 2021. Besøkt 6. september 2021.
- ^ «Belarus opposition leader jailed in Lukashenko ‘purge’». the Guardian (på engelsk). 6. september 2021. Besøkt 29. september 2021.
Eksterne lenker
rediger- (en) Maria Kalesnikava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons