Martino Alfieri
Martino Alfieri (født 10. november 1590 i Milano i Hertugdømmet Milano, død 30. mars 1641 i Napoli i Kongedømmet Napoli) var en italiensk katolsk prelat som var nuntius under trettiårskrigen og blant annet involvert i et pavelig initiativ om en fredskonferanse, og erkebiskop av Cosenza.
| Martino Alfieri | |||
|---|---|---|---|
| Født | november 1590 Milano | ||
| Død | august 1641[1][2][3][4] Napoli | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1623–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Milano | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Martino Alfieri studerte i hjembyen Milano hos jesuittene. Han fullførte sine studier som doktor ''utroque iure'' fra universitetet i Padova, flyttet til Roma.
Prest rediger
I Roma ble han presteviet 15. april 1623.[5] I 1627 ble han tilknyttet Basilikaen Santa Maria Maggiore, og hans ekklesiale karriere fortsatte med utnevnelse til referendar ved tribunalene stryrt av Den apostoliske signatur for rettferd og nåde (noe som førte til at han ble prelat og til at han fikk praktisere for romerske domstoler), medlem av Reverenda Fabrica Sancti Petri, og konsultor for Det hellige officium.[6]
Etter dette ble han i 1931 sendt til Malta som apostolisk visitator og inkvisitor.[6][7]
Pavelig nuntius, biskop rediger
Fordi paven aktet å sendte ham som sin representant til keiseren, ble utnevnt til biskop; pavens valg falt på bispedømmet Isola i kongedømmet Napoli og utnevnte ham dit den 21. august 1634.[8] Han ble bispeviet i Santa Maria Maggiore den 10. september samme år, av kardinal Giulio Roma.[9] Alfieri var også administrator av det apostoliske nuntiatur til Flandern inntil utnevnelsen av Richard Paul Stravius.[5]
Den 20. september 1634 ble han sendt som nuntius i Kurfyrstedømmet Köln i Tyskland. Som nuntius residerte han til å begynne med i Liège under konflikten mellom denne by og kurfyrste-erkebiskopen av Köln, Ferdinand av Bayern.[5]I 1636 planla paven en fredskonferanse for å få avsluttet det som i ettertid er blitt kjent som Trettiårskrigen. Av denne grunn utnevnte han kardinal Marzio Ginetti til ekstraordinær nuntius (Legatus a latere) i Köln.[10] Erkebiskop Martino Alfieri flyttet likeså til Köln.[6] Men fredskonferanseinitiativet ble ikke vellykket, hovedsakelig grunnet Frankrikes tilbakeholdenhet, behovet for å sikre passersedler for de tyske protestantiske fyrster, og en utbredt avvisning av en pavelig initiert megling.[10]
Den 11. april 1639 ble biskop Alfieri utnevnt til erkebiskop av Cosenza. Han ble løst fra embedet som nuntius til Tyskland, men forble i Köln inntil hans etterfølger Fabio Chigi (den senere pave Aleksander VII) ankom i september 1639. Så dro han til Roma og ventet der på sitt pallium helt til 8. september 1640. Så flyttet han videre sørover på den italienske halvøy til sitt erkebispedømme.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Filippo Archinto (1500-1558)
- Pave Pius IV (1499-1565) *bispeviet 1546
- Kardinal Giovanni Antonio Serbelloni (1519-1591) *1557
- Kardinal Carlo Borromeo (1538-1584) *1563
- Kardinal Ottavio Paravicini (1552-1611) *1584
- Kardinal Giambattista Leni (1573-1627) *1608
- Kardinal Giulio Roma (1584-1652) *1621
- Biskop Martino Alfieri (1590-1641) *1634[12]
Referanser rediger
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810589305805606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catalogue of the Unione Romana Biblioteche Scientifiche, Unione Romana Biblioteche Scientifiche-ID 18535, oppført som Martino arciv. di Cosenza Alfieri[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/117174[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02105403, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c DBI, bd. 2: Alberto Monticone: Alfieri, Martino
- ^ a b c Wilfrid Brulez: Correspondance de Martino Alfieri (1634-1639), Bruxelles, 1956, Institut historique belge de Rome: Analecta Vaticano-Belgica, s v-vi
- ^ The Inquisitors in Malta 1561-1798, Maltese History & Heritage, lest 17. desember 2018
- ^ Archbishop Martino Alfieri, Catholic-Hierarchy.org, David Cheney, lest 17. desember 2018
- ^ Combaluzier, F. (1967). «Sacres épiscopaux à Rome de 1565 à 1662». Sacris Erudiri. 18: 213. doi:10.1484/J.SE.2.303302.
- ^ a b DBI, bd. 55: Stefano Tabacchi :Ginetti, Marzio
- ^ Benvenuto, Rocco (1998). «I vescovi in Calabria nell'età post-tridentina : 1564-1734». Chiesa e società nel Mezzogiorno moderno e contemporaneo (italiensk). Napoli: Ed. Scientifiche Italiane. s. 68.
- ^ alfierim, lest 31. januar 2022