Marskalk
Marskalk (fra middelnedertysk marschalk, tysk Marschall, av gammelhøytysk marahscalc, «heste-, stalltjener»),[1] også som marsk, betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf. feltmarskalk, generalfeltmarskalk.[1]
Ved et hoff er det tittelen til den eller en av de øverste embetsmenn, en hoffmarskalk.[1]
Begrepet oppsto i tidlig middelalder i Europa og betydde opprinnelig den som var ansvarlig for hestene. Senere ble det offisersgrad og deretter betegnelse for ulike andre embeter. Da marskalker ble medlemmer av middelalderdomstolene, økte omdømmet. I Danmark hadde marsk Stig Andersen Hvide (ca. 1230-1293) den høyeste posisjonen etter kongen.[2] I Sverige anvendes marskalk på ulikt vis: Riksmarskalk (i høymiddelalderen i Sverige var det også riksmarsk.) Lantmarskalk var tittelen på adelsstandens talsmann i den svenske ståndsriksdagens tid.[3] Marskalk av Frankrike (Maréchal de France) er den mest prestisjefylte militære tittelen i Frankrike.
Rettsmyndighet
rediger
Marskalk (engelsk marshal) er også en tittel på rettshåndhever (politi) i enkelte byer i USA og andre steder, også som en del av tittel i sammensetninger som Provost-Marshal og annet. En marskalk er utnevnt av byens ledelse (bystyre eller magistrat).
Marskalk kunne også være æresvakt ved en kiste under en begravelse. Skikken er ikke vanlig lenger. Marskalkene, det var alltid to, var vanligvis nære venner eller kolleger av nærmeste pårørende.