Marionetki (originaltittel: Марионетки) er en sovjetisk film fra 1934, regissert av Jakov Protasanov.[1][2]

Marionetki
orig. Марионетки
Generell informasjon
GenreFilmkomedie
Utgivelsesår1934
NasjonalitetSovjetunionen
Lengde97 min.
SpråkRussisk
Bak kamera
RegiJakov Protasanov, Porfirij Podobed Rediger dette på Wikidata
ManusVladimir Sjvejtser, Jakov Protasanov Rediger dette på Wikidata
MusikkLeonid Polovinkin Rediger dette på Wikidata
FotoPjotr Jermolov Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeAnatoli Ktorov, Nikolaj Radin, Valentina Tokarskaja, Konstantin Zubov, Sergej Martinson, Mikhail Klimov, Leonid Leonidov, Vasilij Toporkov, Ivan Arkadin, Osip Basov, Nikolai Bubnov, Mikhail Zharov, Pjotr Galadzjev Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSort/hvitt Rediger dette på Wikidata
FilmselskapGorkij filmstudio, Mezjrabpomfilm Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)1934
Eksterne lenker

Handling rediger

Historien finner sted i det fiktive europeiske konstitusjonelle monarkiet Boufferia, som er preget av økonomisk problemer og politisk kaos. Nasjonens store politiske fraksjoner - bestående monarkister, liberale, fascister og sosialister - krangler alt for mye og oppnår derfor alt for lite resultater i parlamentet. Samtidig blir vanlige innbyggere stadig mer radikalisert på grunn når de får med seg den tilsynelatende mye bedre tilværelsen for befolkningen i Sovjetunionen, som Boufferia deler en veldig militarisert grense med. Kongen i Boufferia er ikke i stand til å utøve noen stabiliserende innflytelse for befolkningen sin, ettersom han bare er en syv år gammel gutt.

Så landets hemmelige lederskap – en kabal av velstående kapitalister – bestemmer seg for å erstatte den unge kongen med en mer moden og dyktig figur. De konkluderer med at den mest passende kandidaten er prinsen Do (spilt av Anatolij Ktorov) en playboy som for tiden er bosatt i utlandet, som sliter med gjeld. Prinsen aksepterer tronen, men på vei til Boufferia har han for mye alkohol, lener seg for langt ut av et vindu på vinduet og faller ut. De andre passasjerene eller besetningen på flyet legger ikke merke til dette. Når flyet lander, tar den jublende folkemengden feil av So (spilt av Sergej Martinson) for prinsen. Til tross for hans protester, blir han hyllet som den nye lederen, og tatt med til palasset. I mellomtiden overlever prins Do på mirakuløst vis fallet fra flyet og lander i en elv, og klarer å komme seg til land. Imidlertid befinner han seg i nærheten av den sovjetisk-boufferianske grensen, og blir umiddelbart arrestert av noen grensevakter - som forveksler ham med en bolsjevikisk infiltratør.

Den skremte So blir snart kledd i kongelige klær, og kronet som deres nye leder. Til å begynne med stum av skrekk blir han presset på politiske spørsmål av parlamentariske delegasjoner. Svarene han kommer med blir, med vilje, feiltolket til det de spørrende partene ønsker å høre. Gradvis begynner So imidlertid å føle seg stadig mer trygg i sin påtatte rolle, og begynner å komme med mer selvsikre uttalelser. Han får støtte fra en reaksjonær koalisjon bestående av fascistene, erkebiskopen Re og en rekke kapitalister. I mellomtiden klarer den virkelige prins Do å komme seg seg til hovedstaden og palasset, hvor ingen kjenner ham igjen bortsett fra So. Men Sos bekymring blir raskt erstattet med selvtillit, når han innser at hans egen posisjon er uangripelig. Prins Dos glamorøse forlovede, sangerinnen og skuespillerinnen Mi (spilt av Valentina Tokarskaja) kommer snart fra utlandet, men blir sjokkert over å finne So i rollen som landets nye leder. Samtidig forsøker kapitalistene som forsøker å kontrollere So, å forårsake en konflikt med nabolandet Sovjetunionen.

Skuespillere rediger

  • Anatolij Ktorov
  • Nikolaj Radin
  • Valentina Tokarskaja
  • Konstantin Zubov
  • Sergej Martinson

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger