Marie-Suzanne Giroust
Marie-Suzanne Giroust (født 9. mars 1734 i Paris, død 31. august 1772 i Paris) var en fransk miniatyr- og pastellmaler. Ved giftermål fikk hun etternavnet Roslin, og hun kalles også Suzanne Roslin.
Marie-Suzanne Giroust | |||
---|---|---|---|
Født | 9. mars 1734[1][2][3][4] Paris | ||
Død | 31. aug. 1772[2][3][5] (38 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, miniatyrmaler, pastellist | ||
Ektefelle | Alexander Roslin[6] | ||
Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
Medlem av | Académie royale de peinture et de sculpture (1770–) | ||
Felt | pastell | ||
Elev av | Joseph-Marie Vien, Quentin de La Tour | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMarie-Suzanne Giroust var datter av Barthélemy Giroust, juvelér til kongens garderobe (død 1741) og hans hustru Marie Suzanne Leroy (d. 1745).
Som 7-åring mistet Marie-Suzanne sin far. Da hun var 11, døde også hennes mor, og hun flyttet inn hos slektninger. Arven etter faren gav henne mulighet til selv å velge et yrke; en mulighet hun benyttet til å lære å male.
Maler
redigerHun studerte hos Quentin de La Tour (1704–1788), men det var især i atelieret hos Joseph-Marie Vien (1716–1809) at hun følte seg riktig velkommen. Viens undervisning fikk stor innflytelse på hennes egen malerkunst.[8]
I dette atelieret møtte hun i 1752 den svenske maleren Alexander Roslin. De to forelsket seg, men Marie-Suzannes formynder kunne ikke akseptere denne utlendingen, som både var protestant og fattig.[trenger referanse] Så paret måtte vente lenge og kjempe for det, før de endelig kunne gifte seg den 8. januar 1759. De fikk tre døtre og tre sønner, hvorav to døtre og to sønner nådde voksen alder.
Alexander Roslin anerkjente sin hustrus talent og erkjente åpent at hun var en bedre pastellmaler enn han selv.[8] Hun ble særlig beundret for sin gjengivelse av hud og for fargene i sine portrettmalerier. I 1771 ble hun priset for sin malerkunst av abbé Lemonnier.[8] En slik ros kom også fra Denis Diderot, for hennes Portrait du sculpteur Pigalle.[9] Hun satt modell for ektemannens maleri fra 1768, La Dame au voile.
Kort tid etter deres sjette barns fødsel ble Marie-Suzanne Giroust den 1. september 1770 endelig medlem av Académie royale. Det foreligger ingen informasjon om hennes virksomhet innen akademiet.[8]
Marie-Suzanne Giroust døde i 1772 av brystkreft.
Utvalgte verk
rediger- Portrett av M. Pigalle (1771), på Musée du Louvre, Paris
- Tre portretter, på Institut Tessin, Paris
- Et portrett, på kunstmuseet i Troyes
- Selvportrett i ferd med å reprodusere et portrett av Quentin de La Tour (1771–72), forsvunnet, foto i Lindbergs bok.
Billedgalleri
rediger-
Selvportrett, 1770.
-
Jean-Baptiste Pigalle
-
Marie-Joseph Peyre
Litteratur
rediger- Marie-Jo Bonnet: "Femmes peintres à leur travail : de l’autoportrait comme manifeste politique (XVIIIe-XIXe siècles)" in Revue d'histoire moderne & contemporaine, 49-3 (juli-september 2002), s. 140-167. ISBN 2-7011-3108-1
- Per Bjurström: Roslin. 1993. ISBN 91-7119-555-6
- Neil Jeffares, "Dictionary of pastellists before 1800", London, 2006
- Gunnar W. Lundberg: Roslin: Liv och verk. Avec un résumé en français et le catalogue des oeuvres. (3 bind). Malmö 1957.
Referanser
rediger- ^ RKDartists, «Marie Suzanne Roslin», RKD kunstner-ID 68307[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, oppført som Suzanne Roslin, KulturNav-ID 28ae159b-ecf5-492f-bac8-06b4092ff59c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, oppført som Marie Suzanne Roslin, Benezit-ID B00156043, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ rkd.nl, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 26. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500026619, utgitt 4. februar 2009, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Johnny Roosval Johnny, Gösta Lilja Gösta, Knut Andersson: Svenskt konstnärslexikon: tiotusen svenska konstnärers liv och verk, Allhem förlag. Malmö (1952-1967)
- ^ Denis Diderot: Complete works, Jules Assézat, Maurice Tourneux, 1876, s. 513.