Maria Gripe

svensk skribent

Maria Gripe (født Walter, 25. juli 1923 i Vaxholm, død 5. april 2007 i Rönninge) var en svensk forfatter.

Maria Gripe
Født25. juli 1923[1][2][3]Rediger på Wikidata
Vaxholm[4][5]
Død5. apr. 2007[6][1][7][8]Rediger på Wikidata (83 år)
Rönninge[9]
BeskjeftigelseSkribent, barnebokforfatter, manusforfatter, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet
EktefelleHarald Gripe
BarnCamilla Gripe
NasjonalitetSverige[2]
UtmerkelserNordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris (1985)
Doblougprisen (1979)
Litteris et Artibus (2000)
H.C. Andersen-prisen (1974)
Astrid Lindgren-prisen (1972)

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Maria Gripe ble født i Vaxholm. Seks år gammel flyttet hun til Örebro, som hun noen år senere forlot for å gå på gymnaset i Stockholm. Gripe studerte ved filosofi og religionshistorie ved universitetet i Stockholm.[10].

Hun giftet seg i 1946 med kunstneren Harald Gripe, som illustrerte de fleste av omslagene til bøkene hennes.

Forfatterskap

rediger

Ekteparets karrierer startet samtidig, hans som illustratør, i samband med at Maria Gripe i 1954 debuterte som forfatter med boken I vår lilla stad.

Gripe skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker, og beveget seg gjennom tre-fire sjangre i løpet av årene som forfatter. De første bøkene er ukompliserte, naive fortellinger som ikke skiller seg ut på noe vis. Gjennombruddet kom med bøkene om Josefin, som først og fremst er alvorlige sjeleportretter av alvorlige, ensomme barn i bygdemiljø. Bøkene har også fine glimt av pastoral, eller landlig, idyll i skildringen av vennskapet mellom de to barna, et element som ble fremhevet i Kjell Gredes filmatisering Hugo og Josefin i 1967. Med bøkene om Julia, og om Elvis, skriver hun seg inn i 70-tallets samfunnsrealisme. Mange av hennes senere arbeider inneholder overnaturlige eller litt mystiske elementer. Gjennom hele forfatterskapet går imidlertid barns søken etter en trygg, selvstendig identitet som en rød tråd.

I løpet av karrieren skrev hun 38 bøker som har blitt oversatt til 29 språk. Dette gjorde henne til en av Sveriges mest produktive forfattere. Hennes siste bok heter Annas blomma og ble utgitt i 1997. I årenes løp mottok hun mange priser for sine bøker.

Flere av Maria Gripes bøker har blitt filmatisert, blant disse er Hugo og Josefin, Elvis, Glassblåserens barn, Agnes Cecilia og Skyggeserien. I 1971 laget Sveriges Television en TV-serie basert på boken Julia och nattpappaen.[11] Oversatte versjoner av Tordivelen flyr i skumringen og Agnes Cecilia har også blitt sendt som hørespill i LørdagsbarnetimenNRK radio. «Tordivelen» har blitt kåret til Tidenes beste hørespill av Lørdagsbarnetimens lyttere.

Maria og Haralds datter Camilla Gripe er barnebokforfatter. I størstedelen av sitt voksne liv bodde Maria Gripe i Nyköping, der også filmatiseringen av hennes bok Agnes Cecilia fant sted.

Etter en lengre tids demenssykdom døde Maria Gripe i 2007 på et sykehjem i Rönninge.

Bibliografi

rediger

Bøker av Maria Gripe

rediger
  • 1954 I vår lilla stadDen lille byen (1956)
  • 1955 När det snöadeikke oversatt
  • 1956 Kung Laban kommerikke oversatt
  • 1956 Kvarteret Labyrintenikke oversatt
  • 1957 Sebastian och skugganikke oversatt
  • 1957 Stackars lilla Qikke oversatt
  • 1959 Tappa inte maskenikke oversatt
  • 1960 De små rödaDe små røde (1968)
  • 1961 JosefinJosefin (1964) J1
  • 1962 Hugo och JosefinHugo og Josefin (1964) J2
  • 1963 Pappa Pellerins dotterPappa Pellerins datter (1970)
  • 1964 Glasblåsarns barnGlassblåserens barn (1977)
  • 1965 I klockornas tidI klokkenes tid (1979)
  • 1966 HugoHugo (1969) J3
  • 1967 Landet utanförLandet utenfor (1988)
  • 1968 NattpappanNattpappaen (1970) N1
  • 1969 GlastunnelnGlasstunnelen (1977)
  • 1970 Tantenikke oversatt
  • 1971 Julias hus och nattpappanJulias hus og nattpappaen (1974) N2
  • 1972 Elvis KarlssonElvis Karlsson (1975) E1
  • 1973 Elvis, ElvisElvis! Elvis! (1975) E2
  • 1974 Den gröna kappan
  • 1974 Ellen, dellenFredrika, hvem er hun? (1976)
  • 1976 Den riktiga ElvisDen egentlige Elvis (1977) E3
  • 1977 Att vara Elvis – Å være Elvis (1978) E4
  • 1978 Tordyveln flyger i skymningenTordivelen flyr i skumringen (1979) (basert på et svensk hørespill fra 1976)
  • 1979 Bara ElvisBare Elvis (1980) E5
  • 1981 Agnes Cecilia – en sällsam historiaAgnes Cecilia : en selsom historie (1982)
  • 1982 Skuggan över stenbänkenSkyggen over steinbenken (1983) Skyggeserien 1
  • 1984 ...och de vita skuggorna i skogen-og de hvite skyggene i skogen (1985) Skyggeserien 2
  • 1985 Godispåsenikke oversatt
  • 1986 Skuggornas barnSkyggenes barn (1987) Skyggeserien 3
  • 1988 Skugg-gömmanSkyggegjemsel (1989) Skyggeserien 4
  • 1991 Tre trappor upp med hissFjerde etasje med heis (1992) Lotten 1
  • 1992 Eget rumSitt eget rom (1993) Lotten 2
  • 1994 Egna världarSin egen verden (1995) Lotten 3
  • 1997 Annas blomma

Bøker om Maria Gripe

rediger
  • Carina Lidström (1994): Sökande, Spegling, metamorfos. Tre vägar genom Maria Gripes Skuggserie.
  • Ying Toijer Nilsson (2000): Skuggornas förtrogna – om Maria Gripe
  • Aud Johansen (1997): Maria Gripe : et forfatterportrett. Biblioteksentralen. (Forfatterfolder)
  • Silje Linhart Hernæs (2001): ”Det är jag som inte är färdig” : identitet og intertekstualitet i Maria Gripes Skugg-tetralogi. I: Bøygen
  • Författare & illustratörer för barn och ungdom. Bd 3. Bibliotekstjänst, 1998
  • Sønnøv Sundsaasen. «Moralsk handling og refleksjon i Maria Gripes bøker om Hugo og Josefin» I: Norsk litterær årbok, 2005
  • Sønsthagen / Weinrech (2003): Leksikon for børnelitteratur.

Priser og utmerkelser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63j6wxd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ bananity.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ nordicwomensliterature.net[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119475340, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 182692[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 8423, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Internet Movie Database[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gripe, Maria K i Prosjekt Runeberg
  11. ^ «Julia och nattpappan (1971)» (på svensk). Svensk filmdatabas - SFdb. Besøkt 31. mars 2020. 

Eksterne lenker

rediger