Marguerite Gérard

fransk klassisistisk maler og grafiker

Marguerite Gérard (1761–1837) var en fransk maler og grafiker. Verkene hennes tilhører klassisismen.

Marguerite Gérard
Marguerite Gérard malt av François Dumont, olje på lerret 1793
Født28. jan. 1761[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Grasse
Død18. mai 1837[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (76 år)
Paris
BeskjeftigelseKunstmaler, kunstner Rediger på Wikidata
SøskenMarie-Anne Fragonard
Henri Gérard
NasjonalitetFrankrike[6]
Feltmalerkunst
Kjente verkLa Visite

Liv og virke

rediger

Fra midten av 1770-årene studerte Gérard tegning, maling og grafisk trykk hos svogeren Jean-Honoré Fragonard (1732–1806). Det ser ut til at hun i 1778 gjorde fem grafiske trykk i samarbeid med ham.[7]

På slutten av 1780-tallet hadde Marguerite Gérards små historiserende genremalerier inspirert av det nederlandske 1600-tallet allerede gitt henne et navn i Paris. Under innflytelse av kunstnere som Gerhard Terborch og Frans van Mieris den eldre tilegnet hun seg en maleteknikk der hovedvekten lå på en lett og tett fargetegning med skyggevirkning og lysspill. Teknikken gav et presist og detaljrikt maleri.

Som svar på nye markedsmessige forhold begynte hun i revolusjonsåret 1789 å lage skisseartede portretter av enkeltmennesker eller gruppeportrett, ofte familiebilder. Ved hjelp av ulike standardteknikker kunne mindre portrett utføres etter en sitting. Marguerite Gérard brukte også en standardisert modell for sine portrett der personen kunne sitte eller stå ved et bord, i blant med et musikkinstrument.

Prisen på mange standardiserte portrett sank drastisk med revolusjonen, men Gérard fikk likevel gode priser for sine små portrett og ble temmelig velstående. Hun bodde hele livet med sin søster og svoger i deres bosted i Louvre og kunne sammen med dem kjøpe et hus på landet. Ved hennes bortgang ble formuen hennes vurdert til mer enn 50 000 francs.[8]

Ettermæle

rediger

Ved siden av Élisabeth Vigée-Le Brun (1755–1842), Adélaïde Labille-Guiard (1749–1803) og Angelica Kauffmann (1741–1807) ble Marguerite Gérard regnet som sin tid mest kjente kvinnelige maler.

Tross berømmelsen i sin egen levetid, ble Gérard marginalisert i 1900-tallets kunsthistorieskriving, slik også mange andre av tidens kvinnelige kunstnerne ble. Riktignok nevnte flere eldre historikere henne, som Pierre Lespinasse i La Miniature en France au XVIII siècle (Paris et Bruxelles 1929) og Léo Schidlofs The Minature in Europe (Graz 1964), men svært knapt. Først med utstillingen Marguerite Gérard. Artiste en 1789, dans l'atelier de Fragonard i Paris 2009 har det igjen blitt oppmerksomhet rundt hennes kunst.

Mange av Gérards malerier oppbevares i Musée Fragonard i Grasse.

Verk i utvalg

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Marguerite Gérard», Benezit-ID B00072619[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23114[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=marguerite;n=gerard;oc=32[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gérard, Marguerite[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ CLARA, «Marguerite Gérard», CLARA-ID 2898[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ KulturNav, KulturNav-ID cc6e73d5-5b04-41dc-b98d-8c3e47d0e138, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Rena M. Hoisington og Perrin Stein, "Sous les yeux de Fragonard: The Prints of Marguerite Gérard," Print Quarterly, XXIX, no. 2, 2012, pp. 142-162.
  8. ^ Margeret A. Oppenheimer, Women Artists in Paris, 1791-1814, UMI, New York 1996. s 58-59

Eksterne lenker

rediger