Margaret Mitchell
Margaret Mitchell (født 8. november 1900 i Atlanta i Georgia i USA, død 16. august 1949 samme sted) var en amerikansk forfatter. Hun huskes for romanen Tatt av vinden, som kom ut i 1936. Den har lagt handlingen til tiden for borgerkrigen sett fra sørstatenes synspunkt.
| Margaret Mitchell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. nov. 1900[1][2] Atlanta[3][4] | ||
| Død | 16. aug. 1949[5][1][6][7] (48 år) Atlanta[3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, manusforfatter, journalist (1922–1926), prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | Smith College The Westminster Schools | ||
| Ektefelle | Berrien Kinnard Upshaw (1922–1924) John Robert Marsh (1925–) | ||
| Far | Eugene Mitchell | ||
| Mor | Maybelle Stephens Mitchell | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Oakland Cemetery | ||
| Utmerkelser | National Book Award (1936) (for: Tatt av vinden)[8] Georgia Women of Achievement (1994) Pulitzer Prize for Novels (1937) (for: Tatt av vinden)[9] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Historien ble filmatisert i 1939 med Vivien Leigh og Clark Gable i hovedrollene.Filmen vant åtte Oscar-statuetter, blant annet som årets beste film.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Familien nedstammet fra hugenotter. Moren var Mary Isabelle Maybelle Stephens og faren var advokaten Eugene Muse Mitchell. Margaret og hennes bror vokste opp i Atlanta, omgitt av historier fra borgerkrigen.
Etter at Margaret hadde fullført sin sakolegang og collegeutdannelse, overtok hun i 1918 ansvaret for familiens økonomi, etter at moren hennes var død i forholdsvis ung alder. For å ha en inntekt, tok hun jobb som journalist.
I 1922 giftet hun seg for første gang, men dette ekteskapet ble oppløst allerede i 1924. Som journalist skrev hun for Atlanta Journal 1922–1926 under navnet Peggy Mitchell. Etter å ha skadet ankelen, slik at hun måtte holde seg helt i ro, kom hennes annen ektemann, John Marsh, hjem med en Remington Portable No 3 skrivemaskin, og foreslo at hun kunne skrive en bok.
Forfatter rediger
Mitchell begynte så å skrive en roman fra borgerkrigen. Det første kapitel handlet om at hovedpersonen blir forlatt av sin mann - som Mitchell selv hadde opplevd det i sitt første ekteskap. Dette ble senere til det avsluttende kapittel i Tatt av vinden. Deretter gikk Mitchell tilbake i tid, og tok fatt på å beskrive hovedpersonene omkring utbruddet av borgerkrigen i april 1861. Den J.R.M som romanen er dedisert til, var Mitchells ektemann John R. Marsh.[10]
Boka fikk den prestisjetunge Pulitzer-prisen for 1937, og solgte i enorme opplag. Den ble også oversatt til en rekke språk. I et intervju i 1943 erklærte Margaret Mitchell at det å være forfatteren av Tatt av vinden var en hel tids beskjeftigelse. Dette er kanskje også forklaringen på at det ikke kom flere bøker fra henne mens hun levde.
Død rediger
Margaret Mitchell var bare 48 år da hun døde. Hun omkom etter å ha blitt påkjørt av en beruset sjåfør og blitt slept under bilen. Påkjørselen skjedde da hun og mannen skulle krysse Peachtree Street - en gate som er omtalt mange ganger i Tatt av vinden - ved Thirteenth Street for å gå på kino.[11]
Lenge etter hennes død fant man en fortelling fra hennes ungdom, Lost Laysen, som også er utgitt. Mitchell hadde foræret manuskriptet til sin ungdomskjæreste Henry Love Angel. Det ble gjenfunnet i en skoeske sammen med fotografier og fortrolige brev fra Mitchell.[12]
Litteratur rediger
- Anne Edwards: Margaret Mitchell. Der Weg nach Tara. Lübbe, Bergisch Gladbach 1990, ISBN 3-404-61181-0.
- Finis Farr: Die Margaret-Mitchell-Story und die Geschichte des Buches „Vom Winde verweht“. Claassen, Berlin 1990, ISBN 3-546-42620-7.
- Dardon A. Pyron: Tochter des Südens, Margaret Mitchell. List tb, Berlin 2000, ISBN 3-612-65055-6.
- Elke Schmitter: Margaret Mitchell. Der Trotz als Herzschrittmacher. I: Verena Auffermann, Gunhild Kübler, Ursula März, Elke Schmitter: Leidenschaften. 99 Autorinnen der Weltliteratur. Bertelsmann, München 2009, ISBN 978-3-570-01048-8.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118734202, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 144749, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Митчелл Маргарет, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Margaret-Mitchell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000146, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.nytimes.com/learning/general/onthisday/bday/1108.html
- ^ http://www.historytoday.com/richard-cavendish/author-gone-wind-dies
- ^ https://www.amazon.co.uk/Lost-Laysen-Margaret-Mitchell/dp/0684837684
Eksterne lenker rediger
- (en) Margaret Mitchell på Internet Movie Database
- (sv) Margaret Mitchell i Svensk Filmdatabas
- (fr) Margaret Mitchell på Allociné
- (en) Margaret Mitchell på AllMovie
- (en) Margaret Mitchell hos The Movie Database