Åpne hovedmenyen
Margaret Kennedy
Margaret Moore Kennedy (1896-1967).jpg
Født23. april 1896[1][2][3][4]
Hyde Park Gate, London
Død31. juli 1967[1][2][3][4] (71 år)
Storbritannia
Utdannet ved Somerville College
Beskjeftigelse Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia
SpråkEngelsk
Utmerkelser James Tait Black Memorial Prize
DebutThe Ladies of Lyndon (1923)

Margaret Kennedy (født 23. april 1886, død 31. juli 1967) var en engelsk forfatter og dramatiker, kjent for blant annet romanen The Constant Nymph fra 1924, en kvikk og satirisk menneskeskildring, og som ble filmatisert i 1926.

Liv og virkeRediger

Margaret Kennedy ble født i Hyde Park Gate, London, som den eldste av fire barn av Charles Moore Kennedy (1857-1934), en advokat, og hans hustru Ellinor Edith Marwood (1861–1928). Romanforfatteren Joyce Cary var en fetter på farssiden. Hennes bror Tristram Kennedy døde under den første verdenskrig.

Hun var elev ved Cheltenham Ladies' College, en uavhengig pikeskole for elever mellom 11 og 18, og her begynte hun å skrive. Deretter begynte hun som student ved Somerville College ved University of Oxford i 1915, for å studere historie. Hennes første utgivelse var en historisk avhandling, A Century of Revolution (1922). Hun giftet seg den 20. juni 1925 med advokaten David Davies (1889–1964),[5] som senere ble dommer ved fylkesretten og nasjonal forsikringskommisjonær. Han ble adlet i 1952.[6] Det later til at de hadde et lykkelig samliv. De fikk en sønn og to døtre, en av dem var romanforfatteren Julia Birley.[7] Romanforfatteren Serena Mackesy er hennes barnebarn.

Margaret Kennedy døde i en venns hus i Adderbury, Oxfordshire i 1967.

Romaner og dramaRediger

Hennes første roman, The Ladies of Lyndon (1923), benyttet seg av bakgrunnen til hennes mors familie i Yorkshire. Det var hennes andre roman, The Constant Nymph (1924), som ga henne rang av en bestselgende forfatter. Den ble senere dramatisert i samarbeid med Basil Dean,[6] og satt opp på New Theatre i Londons West End i september 1926. Noël Coward og Edna Best hadde de fremste rollene. Coward ble erstattet av John Gielgud i senere oppsetninger. En anmelder skrev at «man gråter det meste av tiden... og Tessa døde i et utbrudd av gråt fra publikum.» [6] Stykket ble med hell[trenger referanse] filmatisert i 1929 av Adrian Brunel og Alma Reville, regissert av Brunel og Basil Dean, og med Ivor Novello, Mabel Poulton og Benita Hume i de fremste rollene. Romanen ble filmet på nytt i 1933 og 1943, og for fjernsyn i 1938.

Blant hennes senere romaner var The Fool of the Family (1930), en oppfølger til The Constant Nymph, og den psykologiske romanen A Long Time Ago (1932). The Midas Touch (1938) ble månedens bok i Daily Mail, The Feast (1950) ble utvalgt bok for Literary Guild i USA, og Troy Chimneys (1953) ble vinner av James Tait Blacks minnepris. The Heroes of Clone (1957) var preget av mørk humor, og trakk veksler på Kennedys erfaringer som dramatiker. Hun skrev også en biografi over Jane Austen, og en undersøkelse av den skjønnlitterære fiksjon som en kunstart, Outlaws on Parnassus. Utover dramatiseringen av The Constant Nymph skrev hun ytterligere tre dramaer. Det mest vellykte var Escape Me Never (1934), en tilpasning av The Fool of the Family, og det ble filmatisert to ganger.[8]

Margaret Kennedy ønsket et respektabelt omdømme som en seriøs forfatter, og det å bli innledningsvis kjent som forfatter av tragiske gråtedramaer ble noe av en ulempe for henne. Hun var dog ofte dommer ved litterære prisbedømmelser. Av hennes utgivelser etter krigen står The Feast (1950) fram i særdeleshet. Den handler om et hotell ved kysten som blir tilintetgjort ved at en klippe raser ut, og hotellets gjester kan ha omkommet (eller kanskje ikke) i undergangen, omtrent som i Thornton Wilders Broen San Luis Rey.. Hennes barnebarn Serena Mackesy har kalt romanen for «en av de smarteste metaforer noen gang.»[9] Den har kommet ut i nyere opplag senere, det samme har Lucy Carmichael (1951) og The Midas Touch.[10]

Margaret Kennedy ble også oversatt til andre språk, blant annet kom The Feast på norsk som Syv syndere i 1952[11] og The Fool of the Family som Syndebukken i 1938.[12]

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • A Century of Revolution 1789-1920 ([London]: Methuen, 1922), historisk avhandling.
  • The Ladies of Lyndon (London: Heinemann, 1923), roman.
  • The Constant Nymph (London: Heinemann, 1924; Leipzig), roman.
  • Sammen med Basil Dean: The Constant Nymph - from the novel (London: Heinemann, 1926), drama.
  • A Long Week-End (London: Heinemann, 1927), begrenset utgave av en kortfortelling for et magasin.[13]
  • Red Sky at Morning (London: Heinemann, 1927), roman.
  • With Basil Dean: Come with Me (London: Heinemann, 1928), drama.
  • Dewdrops (London: Heinemann, 1928), begrenset utgave av en kortfortelling for en pikeskole.[14]
  • The Game and the Candle (London: Heinemann, 1928), begrenset utgave av en kortfortelling for et magasin.[15]
  • The Fool of the Family (London: Heinemann, 1930), roman, oppfølger til The Constant Nymph.
  • Return I Dare Not (London: Heinemann, 1931), roman
  • A Long Time Ago (London: Heinemann, 1932), roman.
  • Escape Me Never! A play in three acts (London: Heinemann, 1934), dramtisering av The Fool of the Family.
  • Together and Apart (London: Cassell, 1936), roman.
  • With Gregory Ratoff: Autumn (1937), drama.
  • The Midas Touch (London: Cassell, 1938), roman.
  • Happy with Either (1948), drama.
  • The Mechanized Muse. P. E. N. series (London: G. Allen & Unwin, 1942), om film og kino.
  • The Feast (London: Cassell, 1950), roman.
  • Lucy Carmichael (London: Macmillan, 1951), roman.
  • Jane Austen. Novelists Series No. 1 (London: Barker, 1950), biografi
  • Troy Chimneys (London: Macmillan, 1953), roman.
  • The Oracles (London: Macmillan, 1955), roman.
  • The Heroes of Clone (London: Macmillan, 1957), roman.
  • The Outlaws on Parnassus. On the art of the novel (London: Cresset Press, 1958), litterær avhandling.
  • A Night in Cold Harbour (London: Macmillan, 1960), roman.
  • Not in the Calendar. The Story of a Friendship (London: Macmillan, 1964), memoar.
  • The Forgotten Smile (London: Macmillan, 1961), roman.
  • Women at Work (London: Macmillan, 1966), to kortromaner.[16]

Filmografi (utvalg)Rediger

  • The Old Curiosity Shop (1934)
  • Whom the Gods Love (1936)
  • Dreaming Lips (1937)
  • Return to Yesterday (1940)

ReferanserRediger

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12616017v
  2. ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Margaret Kennedy, 15478
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Margaret Kennedy, w63b70hk
  4. ^ a b Internet Movie Database, 13. aug. 2015, nm0448200
  5. ^ «Sir David Davies ‎(I29308)»‎
  6. ^ a b c Powell, Violet: «Kennedy, Margaret [married name Margaret Davies, Lady Davies] (1896–1967)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
  7. ^ Oppslag Julia Birley i ODNB (krever abonnment)
  8. ^ «Escape Me Never (1935)», IMDb
  9. ^ Serena Mackesys nettsted Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  10. ^ The Feast (London: Faber, 2011). ISBN 978-0-571-27810-7; Lucy Carmichael (London: Faber, 2011) ISBN 978-0-571-27799-5; The Midas Touch (London: Faber, 2011). ISBN 978-0-571-27526-7.
  11. ^ «Syv syndere», digital kopi, Nasjonalbiblioteket (krever norsk IP-adresse)
  12. ^ «Syndebukken», digital kopi, Nasjonalbiblioteket
  13. ^ A Long Week-End
  14. ^ Dewdrops
  15. ^ The Game and the Candle
  16. ^ Detaljene er hovedsakelig fra British Library Integrated Catalogue. Listen omfater verker utgitt av Mrs. David Davies Kennedy. Annen informasjon: 20th-Century American Bestsellers Arkivert 9. oktober 2011 hos Wayback Machine.