Marburgtalen

Marburgtalen (ty. Marburger Rede) var en tale holdt av Tysklands visekansler Franz von PapenMarburg-universitetet den 17. juni 1934. Talen formulerte tydelig den konservative kritikken mot nasjonalsosialismen, og tok særlig avstand fra den politiske volden og undertrykkelsen som hadde funnet sted etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen. Det var den siste offentlige meningsytringen på høyt nivå som utfordret det nazistiske hegemoniet.

Die Alte Universität i Marburg, i hvis aula talen ble holdt.

Talen var skrevet av Papens nære medarbeider, Edgar Julius Jung, i samarbeid med Papens sekretær, Herbert von Bose, og den katolske politikeren Erich Klausener. Den gjorde Hitler rasende, og propagandaminister Joseph Goebbels sørget for at den ikke ble omtalt i avisene. Papen insisterte på å ha snakket på vegne av president Paul von Hindenburg, og søkte avskjed som visekansler i protest mot undertrykkelsen av talen.

I løpet av de lange knivers natt ble både Jung, Bose og Klausener myrdet av nazistene. Franz von Papen ble satt i husarrest og hans kontor ransaket, men hans liv ble spart.

Talen ble holdt i forelesningssalen i Landgrafenhaus, Marburg-universitetets undervisningsbygning i nyrokokko fra 1920-tallet. Salen, rom 101, eksisterer fremdeles med opprinnelig innredning. Landgrafenhaus er en av to bygninger som disponeres av det juridiske fakultet.

Eksterne lenkerRediger