Mannarbukta
Mannarbukta (tamilsk: மண்ணார் வளைகுடா) er en stor grunn bukt med en gjennomsnittlig dybde på 5 meter[1] som utgjør en del av Lakkadivhavet i Indiahavet. Den ligger mellom den sørøstlige spissen av India og vestkysten av Sri Lanka i regionen ved Koromandelkysten.
| Mannarbukta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | India, Sri Lanka | ||
 Mannarbukta 8°24′51″N 78°59′22″Ø | |||
Den består av kjede av lave øyer og skjær kjent som Ramsethu, også kalt Adam's Bridge, som omfatter øya Mannar Island, den deler Mannarbukta fra bukten Palk Bay, som ligger nord for denne mellom India og Sri Lanka. Elvemunningene til Thamirabarani og Vaippar i Sør-India og Malvathu Oya (den nest lengste elven på Sri Lanka)[2] renner alle ut i Mannarbukta.[3]
Maritime aktiviteter rediger
Mannarbukta er kjent for fangst etter perler langs bredden av atlantisk perle-østers (Pinctada radiata) og akoya perleøsters (Pinctada fucata) som har pågått i minst to tusen år. Den romerske skribenten Plinius den eldre (23-79 e.Kr.) synes å ha omtalte perlefiskeriet i bukten som den mest produktive i verden.[4][5][6] Selv om dykking etter og utvinning av naturlige perler er ansett som ikke lønnsomt i henhold til kost-nytte-vurderinger i de fleste deler av verden, blir det fortsatt utført i bukten.[7]
De viktigste havnene i Mannarbukta er Thoothukudi (også kjent som Tuticorin) i India og Colombo på Sri Lanka. Mens disse havnene har plass til dypgående fartøyer, kan kun små fartøyer passere det grunne Palkstredet. I juli 2005 tok den indiske regjeringen foreløpige skritt for å gå videre med skipskanalprosjektet Sethusamudram, som ville skape en dyp kanal som forbinder Mannarbukta med Bengalbukta. De som fremmer prosjektet understreker fordelene med en direkte fraktrute som forbinder Indias øst- og vestkyst uten den lange turen rundt Sri Lanka. Miljøvernere har derimot advart mot den alvorlige skaden et slikt prosjekt kan forårsake på sjølivet og fiskeriene i Palkstredet og i bukten.[8]
Bevaring rediger
Marin nasjonalplan rediger
Bukten ligger på den sørøstlige spissen av det indiske subkontinent. Mannarbukta er kjent for å være arnestedet for 3 600 arter flora og fauna.
Biosfærereservat rediger
Den delen som er Mannars biosfærereservat dekker et område på 10,500 km² hav, øyer og den tilstøtende kysten. Holmer og kysten med en buffersone som omfatter strender, elver, og tropisk tørr urskog, mens de marine miljøer omfatter tang, sjøgress, korallrev, salt-strender og mangroveskog.[9]
Referanser rediger
- ^ «Gulf of Mannar (SE India)», Sea-Seek
- ^ «Malwathu Oya», Attractions in Sri lanka
- ^ Kallidaikurichi Aiyah Nilakanta Sastri (1979): South India and South-East Asia: studies in their history and culture. Geetha Book House.
- ^ Prasad, R. Raghu; Nair, P.V. Ramachandran (1973): "India and the Indian Ocean Fisheries (PDF), Journal of the Marine Biological Association of India. 15, s. 1–19.
- ^ Arnold Wright (1999): Twentieth century impressions of Ceylon: its history, people, commerce, industries, and resources. Asian Educational Services. ISBN 81-206-1335-X; s. 227.
- ^ Hornell, James (2009): The Indian Pearl Fisheries of the Gulf of Manar and Palk Bay. BiblioBazaar. ISBN 978-1-110-87096-7; s. 6.
- ^ O'Donoghue, Michael (2006): Gems: their sources, descriptions and identification. Butterworth-Heinemann. ISBN 0-7506-5856-8; s. 566.
- ^ Manitham's Interim Report on Sethusamudram Ship Canal Project
- ^ UNDP Project brief: «Conservation and Sustainable-use of the Gulf of Mannar Biosphere Reserve's Coastal Biodiversity», New York, 1994 UNDP Project Brief Arkivert 16. juni 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker rediger
- (en) Gulf of Mannar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
