Manglekasse (fra latin, via tysk mangel(e)n) er et apparat med tunge ruller og sveiv for å glatte tekstiler etter klesvask. Innretningen antas å ha blitt oppfunnet på 1600-tallet. Den erstattet det enkle mangletreet og ble avløst av lettere klesruller med springfjær og av strykejern.

Manglekasse funnet i en leiegård i Oslo, produsert ved O. Jacobsons Maskinværksted trolig mellom 1903 og 1925

Konstruksjon og bruk rediger

Manglekasse består av en solid ramme med et underliggende brett. Oppå dette ligger to ruller og derette en stor kasse fylt med steiner eller lignende. Ved hjelp av en sveiv kunne denne tunge kassen rulles frem og tilbake.

Et rent laken eller lignende ble lagt ut på et bord. Det ferdig vaskede tøyet ble lagt oppå og det hele rullet sammen rundt en rulle. Steinkassa ble løftet og rullen med tøy lagt under. Deretter ble steinkassa trukket frem og tilbake ved hjelp av en sveiv. for å bringe det hele i balanse og med trykk, måtte bruke to ruller samtidig.

Dette tilsvarer en mekanisering av mangletre som er kjent over store deler av Nord-Europa.

En annen metode er der en strekker ut tøyet på den nedre platen. Deretter legges et antall ruller oppå og den øvre kassen senkes. Deretter rulles den øvre kassen frem og tilbake som beskrevet over. Siden det er tre ruller på fotografiet, må en anta at dette var den foretrukkene metoden på den viste manglekassen.

Etter en omgang i en kassemangle var tøyet så glatt at det sjelden trengte noen ytterligere stryking

En manglekasse var et stort og kostbart apparat og ble for en stor del bare brukt av storfamilier og i kommersielle vaskerier. Flere er funnet i leiegårder og borettslag i Oslo. På 1800-tallet kom klesrulle med to ruller som ble presset mot hverandre av en bladfjær.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger