Mamadou Diallo

senegalesisk fotballspiller

Mamadou Diallo (født 21. august 1971 i Dakar) er en tidligere senegalesisk fotballspiller. Diallo var angrepsspiller og spilte sist for Djoliba Athletic Club. Han har tidligere spilt på det senegalesiske landslaget.

Mamadou Diallo
Født28. aug. 1971[1]Rediger på Wikidata (53 år)
Dakar
BeskjeftigelseFotballspiller, beach soccer player Rediger på Wikidata
NasjonalitetSenegal
SportFotball
strandfotball
PosisjonAngrepsspiller
Klubb(er)
18 oppføringer
New England Revolution (20022002)
Sri Pahang F.C. (20042005)
ASC Port Autonome (19911993)
Djoliba AC (20062007)
IFK Göteborg (20032003)
Lillestrøm Sportsklubb (19971999)
Vålerenga Fotball (19991999) (spillerkjøp/lån: utlån)
FC St. Gallen (19951996) (spillerkjøp/lån: utlån)
New York Red Bulls (20022002)
Al-Ahli Saudi FC (20022002)
Zeytinburnuspor (19961997)
Tampa Bay Mutiny (20002001)
MSV Duisburg (19991999) (spillerkjøp/lån: utlån)
KAC Marrakech (19931995)
Senegals herrelandslag i fotball (19942000)
Pohang Steelers (20042004)
Jomo Cosmos (20052006)
Sri Pahang F.C. (20042004)

Diallo kom til Norge i 1997 fra den tyrkiske klubben Zeytinburnuspor for å bli Frank Strandlis erstatter i Lillestrøm. Diallo ble en umiddelbar suksess, og scoret 19 mål på 29 seriekamper på Romerike. Diallo scoret blant annet fire mål i 5-1-seieren over VålerengaBislett.[2]

I januar 1999 ble Diallo leid ut til MSV Duisburg. Avtalen gjaldt i utgangspunktet ut den tyske sesongen, men Duisburg fikk også opsjon på kjøp. Diallo trivdes imidlertid ikke i Tyskland, og ba i april om å få komme tilbake til Lillestrøm. Lillestrøm var imidlertid i pengenød, og NFF-regler for bruk av spillere fra utenfor EØS-området gjorde også at klubben ikke kunne ha både keeper Emile Baron og Diallo på banen samtidig.[3] Duisburg sendte Diallo hjem etter sesongslutt, og da han kom til Gardermoen ble han møtte av Kanarifansen og en gigantisk Lillestrøm-trøye spredt utover ankomsthallen.[2] Diallo gjorde comeback mot Vålerenga i Egil «Drillo» Olsens avskjedskamp før han skulle dra til Wimbledon. Diallo hadde lovet flere scoringer før kampen, men på tross av godt spill i 4-1-seieren gikk han målløs av banen.[4]

Diallo viste seg å være en dyr mann for LSK, og i slutten av juni ble det fart i spekulasjonene om utleie. Diallo sa selv nei til en overgang til islandske Akranes,[5] og vurderte selv en overgang til finske HJK Helsingfors.[6] Diallo bestemte seg så for å bli på Åråsen, men var kommet i konflikt med trener Arne Erlandsen.[7] Dette førte til at Diallo ble vraket fra laget.[8]

Vålerenga

rediger

I august 1999 gikk Diallo til Vålerenga på lån. Diallo debuterte med scoring borte mot Rosenborg, og ble hyllet i mediene etterpå.[9] Diallo scoret også i sin første hjemmekamp på Bislett mot Viking. Diallo ble etterhvert svært viktig for VIF, og mange mente at han reddet Oslolagets plass i Tippeligaen på egen hånd.[10] VIF-leder Jon H. Nordbrekken uttalte etter siste seriekamp der VIF reddet plassen at «det er mye takket være Diallo at vi opplever dette. Han har vært utrolig god siden vi hentet ham».[11] Blant hendelsene Diallo huskes best for fra tiden i VIF er feiringen da han hadde scoret to mål mot gammellaget Lillestrøm på Bislett, og feiret 2-1-scoringen med slengkyss foran Kanarifansen.[12]

Vålerengas nye trener Tom Nordlie ville gjerne beholde Diallo, men lønnskravet på to millioner i året var for høyt for VIF.[13] Samtidig truet Lillestrømfansen med opprør om Diallo gikk til erkerivalen.[14] Overgangsstriden endte i at Diallo dro på prøvespill i klubben Tampa Bay Mutiny i Major League Soccer, der han ble kjøpt for to millioner kroner i slutten av mars.[15]

Diallo scoret sine to første mål i midten av april da Tampa Bay slo Colorado.[16] Diallo ble raskt en suksess i USA, og var i juni på toppen av toppscorerlisten.[17] I august ble han kåret til banens beste i den årlige allstar-kampen i Major League Soccer.[18]

I en kamp mot NY/NJ MetroStars var Diallo innblandet i en stygg episode. Etter en duell lå motstanderlagets keeper nede med tre knuste ribbein, brukket kjeve og punktert lunge. MetroStars-spilleren Lothar Matthäus mente angrepet på keeper var overlagt, og mente at Diallo burde utestenges fra all fotball på livstid.[19] Tidlig i 2001-sesongen var Diallo innblandet i nye kontroverser, da han angrep en tilskuer. Hendelen førte til at Diallo ble bøtelagt fra MLS og utestengt i tre kamper.[20]

Etter oppholdet i Tampa Bay ble Diallo utlånt til den franske klubben Metz.[21] Diallo har deretter spilt for en rekke forskjellige klubber rundt om i verden, blant annet i svenske IFK Göteborg i 2003.

Referanser

rediger
  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 6584, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b « Diallo møtt av kanarifans på Gardermoen : Helten tilbake til benken?». Aftenposten Aften (01.06.1999)
  3. ^ «- Hent meg hjem! Men LSK sier nei til Diallo». Dagbladet (17.04.1999)
  4. ^ «Trist farvel med Drillo». NTBtekst (16.06.1999)
  5. ^ Vil ikke gå, kan bli satt på tribunen». VG (30.06.1999)
  6. ^ «Diallo til Finland». NTBtekst (01.07.1999)
  7. ^ «Diallo nekter å snakke med LSK-Erlandsen». Dagbladet (05.07.1999)
  8. ^ «Diallo vraket igjen». Aftenposten Aften (07.07.1999)
  9. ^ «Diallo kan frelse VIF». VG (16.08.1999)
  10. ^ «Prisgitt Diallo». Dagbladet (13.09.1999)
  11. ^ «Orket ikke ferie». VG (24.10.1999)
  12. ^ «- Jeg er så lei meg». Dagbladet. 04.10.1999. Besøkt 09.06.2008. 
  13. ^ «VIF-Nordlie vil ha Diallo». VG (09.12.1999)
  14. ^ «Lillestrøm-fansen vil forby salg til Vålerenga». NTBtekst (20.02.2000)
  15. ^ «Diallo solgt for 2 millioner». Aftenposten Aften (29.03.2000)
  16. ^ «Diallo scoret to for Tampa Bay». Aftenposten Morgen (17.04.2000)
  17. ^ «Diallo-suksess i USA». Adresseavisen Morgen (06.06.2000)
  18. ^ «Diallo på vei videre?». Adresseavisen Morgen (02.08.2000)
  19. ^ «Diallo bør utestenges på livstid». VG (19.08.2000)
  20. ^ «Diallo må lære å styre seg». VG (19.05.2001)
  21. ^ «Diallo til Metz». Dagbladet. 13.09.2001. Besøkt 09.06.2008. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata