Maksim Litvinov
Maksim Maksimovitsj Litvinov (født 17. juli 1876 i Białystok, død 31. desember 1951) var en sovjetisk politiker, diplomat og Sovjetunionens utenrikskommissar 1930–1939.
Maksim Litvinov | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. juli 1876[1][2][3][4]![]() Białystok[5] | ||
Død | 31. des. 1951[6][1][2][3]![]() Moskva[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Ivy Low Litvinov[7] | ||
Barn | Tatiana Litvinov[8] | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene) Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet Sovjetunionens sentrale eksekutivkomité All-Union Society of Old Bolsheviks | ||
Utmerkelser | Leninordenen Arbeidets røde fanes orden Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 | ||
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/Litvinoff_Profile.jpg/250px-Litvinoff_Profile.jpg)
Liv og virke
redigerBakgrunn, tidlig virke
redigerHan ble født som Meir Henoch Mojszewicz Wallach-Finkelstein (ofte forkortet til Max Wallach) i en velstående jødisk bankierfamilie i Białystok som da tilhørte det russiske rike.[trenger referanse]
Litvinov sluttet seg i 1898 til Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti og endret sitt navn til Maksim Litvinov, men var også kjent som Papasja og Maksimovitsj.[trenger referanse] På grunn av sin politiske aktivitet ble han fengslet, men klarte å rømme etter 18 måneder og var fra 1902 bosatt i Sveits. Året derpå vendte han tilbake til Russland. Ved sosialdemokratenes splittelse samme år sluttet han seg til bolsjevikene.
Han måtte igjen flykte i 1906 og var i ti års tid bosatt i London.
Fra oktoberrevolusjonen
redigerEtter oktoberrevolusjonen i 1917 ble han det bolsjevikiske Russlands representant i London, men ble arrestert av den britiske regjering som imidlertid løslot ham i bytte mot en britisk statsborger som var blitt fengslet i Moskva.[trenger referanse]
Han ble i 1921 utnevnt til visefolkekommissar for utenrikssaker under Georgij Tsjitsjerin. I 1929 sluttet han en sikkerhetstraktat, den såkalte Litvinovprotokollen, med Romania, Polen og de baltiske statene.
Folkekommissar for utenrikssaker (utenriksminister)
redigerI 1930 etterfulgte han den syke Tsjitsjerin som folkekommissar for utenrikssaker (utenriksminister). Som utenriksminister gikk Litvinov inn for en vestorientert utenrikspolitikk,[trenger referanse] klarte i 1933 å opprette diplomatiske forbindelser med USA, førte Sovjetunionen inn i Folkeforbundet og inngikk bistandspakter med Tsjekkoslovakia og Frankrike i 1935.
I 1939 ble han avskjediget på grunn av sin jødiske byrd og antityske holdning da Stalin etterstrebet en overenskomst med Hitler (senere samme år fulgte Molotov-Ribbentrop-pakten).[trenger referanse] i årene 1941-1943 var han ambassadør i Washington og 1943-1946 atter en gang visefolkekommissar for utenrikssaker.
Han var farfar til fysikeren, forfatteren og dissidenten Pavel Litvinov.
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Maxim M. Litwinow, Munzinger IBA 00000000252, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Maksim Maksimovič Litvinov, BNF-ID 12263468g[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Maxim Maximowitsch Litwinow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id litwinow-maxim-maximowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Maxim Maximovich Litvinov, Find a Grave-ID 44830384, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Литвинов Максим Максимович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Maksim Maksimovich Litvinov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maksim-Maksimovich-Litvinov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71742.htm#i717417, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Herf, Jeffrey (2006), The Jewish Enemy: Nazi Propaganda During World War II and the Holocaust, Harvard University Press,
- Rappaport, Helen (2010), Conspirator: Lenin in Exile, The Making of a Revolutionary, Windmill Books,
- Israeli, Viktor Levonovich (2003), On the Battlefields of the Cold War: A Soviet Ambassador's Confession, Penn State Press,
- Lockhart, Bruce (2002), Memoirs of a British Agent – Being an account of the author's early life in many lands and of his official mission to Moscow in 1918, Pan Books,
- Nekrich, Aleksandr Moiseevich; Ulam, Adam Bruno; Freeze, Gregory L. (1997), Pariahs, Partners, Predators: German-Soviet Relations, 1922–1941, Columbia University Press,
- Resis, Albert (2000), «The Fall of Litvinov: Harbinger of the German-Soviet Non-Aggression Pact», Europe-Asia Studies 52 (1), http://www.jstor.org/stable/153750
- Shirer, William L. (1990), The Rise and Fall of the Third Reich: A History of Nazi Germany, Simon and Schuster,
- Watson, Derek (2000), «Molotov's Apprenticeship in Foreign Policy: The Triple Alliance Negotiations in 1939», Europe-Asia Studies 52 (4), http://www.jstor.org/stable/153322
- Ulam, Adam Bruno (1989), Stalin: The Man and His Era, Beacon Press,