Maksim Litvinov

russisk diplomat og politiker
Maksim Litvinov
RIAN archive 409024 Soviet diplomat Maxim Litvinov.jpg
Født17. juli 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Białystok[5]Rediger på Wikidata
Død31. desember 1951[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Moskva[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt NovodevitsjijkirkegårdenRediger på Wikidata
Ektefelle Ivy Low Litvinov[7]Rediger på Wikidata
Barn Tatiana LitvinovRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene), Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet, Sovjetunionens sentrale eksekutivkomiteRediger på Wikidata
Utmerkelser Leninordenen, Arbeidets røde fanes orden, Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1914–1945Rediger på Wikidata

Maksim Maksimovitsj Litvinov (født 17. juli 1876 i Białystok, død 31. desember 1951) var en sovjetisk politiker, diplomat og Sovjetunionens utenrikskommissar 1930–1939.

Litvinoff Profile.jpg

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, tidlig virkeRediger

Han ble født som Meir Henoch Mojszewicz Wallach-Finkelstein (ofte forkortet til Max Wallach) i en velstående jødisk bankierfamilie i Białystok som da tilhørte det russiske rike.[trenger referanse]

Litvinov sluttet seg i 1898 til Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti og endret sitt navn til Maksim Litvinov, men var også kjent som Papasja og Maksimovitsj.[trenger referanse] På grunn av sin politiske aktivitet ble han fengslet, men klarte å rømme etter 18 måneder og var fra 1902 bosatt i Sveits. Året derpå vendte han tilbake til Russland. Ved sosialdemokratenes splittelse samme år sluttet han seg til bolsjevikene.

Han måtte igjen flykte i 1906 og var i ti års tid bosatt i London.

Fra oktoberrevolusjonenRediger

Etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble han det bolsjevikiske Russlands representant i London, men ble arrestert av den britiske regjering som imidlertid løslot ham i bytte mot en britisk statsborger som var blitt fengslet i Moskva.[trenger referanse]

Han ble i 1921 utnevnt til visefolkekommissar for utenrikssaker under Georgij Tsjitsjerin. I 1929 sluttet han en sikkerhetstraktat, den såkalte Litvinovprotokollen, med Romania, Polen og de baltiske statene.

Folkekommissar for utenrikssaker (utenriksminister)Rediger

I 1930 etterfulgte han den syke Tsjitsjerin som folkekommissar for utenrikssaker (utenriksminister). Som utenriksminister gikk Litvinov inn for en vestorientert utenrikspolitikk,[trenger referanse] klarte i 1933 å opprette diplomatiske forbindelser med USA, førte Sovjetunionen inn i Folkeforbundet og inngikk bistandspakter med Tsjekkoslovakia og Frankrike i 1935.

I 1939 ble han avskjediget på grunn av sin jødiske byrd og antityske holdning da Stalin etterstrebet en overenskomst med Hitler (senere samme år fulgte Molotov-Ribbentrop-pakten).[trenger referanse] i årene 1941-1943 var han ambassadør i Washington og 1943-1946 atter en gang visefolkekommissar for utenrikssaker.

Han var farfar til fysikeren, forfatteren og dissidenten Pavel Litvinov.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, Maksim Maksimovič Litvinov, 12263468g
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Maxim Maximowitsch Litwinow, litwinow-maxim-maximowitsch
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Maxim M. Litwinow, 00000000252
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Maxim Maximovich Litvinov, 44830384
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Литвинов Максим Максимович, 28. sep. 2015
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Maksim Maksimovich Litvinov, biography/Maksim-Maksimovich-Litvinov
  7. ^ p71742.htm#i717417, 7. aug. 2020

LitteraturRediger

 
Litvinov tegnet av Albert Engström i 1923.