Maifeld (norsk: Maisletta) er en 90 000m² stor gresslette og arena i Olympiaparken i Berlin, beliggende i Westend, Charlottenburg-Wilmersdorf. Maifeld var opprinnelig tenkt som oppmarsjområde for kunngjøring av store begivenheter. I dag brukes sletten blant annet til polokamper, verdensmesterskapet i fyrverkeri og utstillinger.[1][2]

Utsyn fra Glockenturm, Maifeld i forgrunnen (2012)
Plasseringen av Maifeld i Olympiaparken i Berlin

Maifeld avgrenses i vest av Klokketårnet. Øverst i Klokketårnet finnes en utsiktsplattform og ved foten av tårnet tribuner med 4 500 sitteplasser i tillegg til et stort antall ståplasser.[3] Under tribunene finnes Langemarckhallen, et nasjonalmonument over de falne tyske ungdommer i den første verdenskrigen.

Mellom stadion og Maifeld finnes fire tårn oppkalt etter de tyske folkegruppene friserne, sakserne, schwaberne og frankerne. Friesertårnet og Sachsertårnet finnes i nord og Schwabertårnet og Frankertårnet i sør.[4] På motsatt side av stadion, foran hovedinngangen finnes Bayer- eller Bajovartårnet og Prøyssertårnet,[5] med de olympiske ringer hengende imellom seg.

Bakgrunn

rediger

Anlegget ble oppført foran olympiaden i 1936 og dermed i Tysklands nasjonalsosialistiske periode. Oppkallingen av tårnene til seks av de historiske tyske folkegruppene var tjenlig for makthavernes ønske om å dyrke nasjonalistiske holdninger.[5] Tårnene ble oppført med byggematerialer fra ulike deler av Tyskland. Klokketårnet ble for eksempel kledt med kalksten fra Schwaben, brystningen med travertin fra Thüringen og trappeanlegget med granitt fra Bayern og Schlesien.[5]

Langemarckhalle ble i 1936 opprettet til minne om en trefning mellom tyske og franske styrker 10. november 1924. Trefningen foregikk i nærheten av Langemarck under det første slaget ved Ypres under den første verdenskrigen. Det tyske angrepet ble utført av 2 000 unge og dårlig utdannete tyske soldater.[6] Soldatene angrep en mindre høyde, men ble et lett bytte for franske maskingeværer og samtlige ble meiet ned.[6] Dagen etter hevdet hærledelsen at de falne rekruttene hadde sunget Deutschlandlied under angrepet og skapte dermed en myte om et selvutslettende offer for nasjonen og fedrelandet.[6]

Langemarckhalle er i dag omgjort til et nasjonalt minnesmerke over samtlige unge, tyske falne under den første verdenskrigen.[7]


Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger