Magnus Karlson
Carl Magnus Karlson (født 15. januar 1880 i Stavanger, død 7. desember 1966 i samme by), var Stavangers ordfører i perioden 1946–1953 og byens varaordfører i 1946 . Hans bemerkelsesverdige samfunnsinnsats for byen kom til å strekke seg fra 1907, da han for første gang ble innvalgt til bystyret, til han i 1955 – nesten 76 år gammel – ble takket av med hyllest fra et samlet bystyre.
| Magnus Karlson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. jan. 1880 Stavanger (Stavanger amt) | ||
| Død | 7. des. 1966 (86 år) Stavanger (Rogaland) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ordfører, skomaker, eiendomsmegler | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var medlem av Stavanger bystyre 1908–1955, unntatt periodene 1911–1913 (uenig med Arbeiderpartiets alkoholpolitikk) og 1920–1922 (han ble boligsjef i 1918), og i okkupasjonsårene 1940–1945. Ved kommunevalget i 1922 ble han innvalgt for Stavanger socialdemokratiske arbeiderparti, en moderat, ikke-revolusjonær fraksjon av arbeiderbevegelsen. I 1923 gikk han av som boligsjef på grunn av uenighet, og ett par år senere begynte han som eiendomsmegler. Ved kommunevalget i 1925 ble han igjen innvalgt til bystyret på Arbeiderpartiets liste. Han satt i bystyret sammenhengende fra 1926 til okkupasjonen i 1940. I det første frie valget etter andre verdenskrig ble Karlson valgt til Stavangers varaordfører fra 1946. Da Johs. Johnsen i september 1946 overtok stillingen som finansrådmann rykket Karlson opp som ordfører. Han ble gjenvalgt som ordfører ved kommunevalget i 1947. Ved dette valget oppstod den oppsiktsvekkende situasjonen at ordfører Karlson var nær ved å falle ut av bystyret, men han berget den siste plassen i Arbeiderpartiets bystyregruppe.[1] Ved valget i 1951 oppnådde Karlson stemmelikhet med de borgerliges ordførerkandidat Ragnvald Ribsskog, men Karlson ble ordfører for 1952 etter loddtrekning.[2]Ved ordførervalget i 1952 vant han med stemmemajoritet.[3], men i 1953 tapte han ordførerembetet på loddtrekning.[4] I 1954 var han innvilget kommunalpolitisk ærespensjon fra Stavanger bystyre.[5]I 1955 gikk han ut av kommunalpolitikken.
Sin sivile karrière startet han som skomaker, siden ligningsassistent, deretter bestyrer for kommunal virksomhet, og boligsjef i 1918. Siden ble han eiendomsmegler. Han fortsatte som eiendomsmegler til langt inn i alderdommen.
Magnus Karlson hadde flere tillitsverv innen avholdsbevegelsen. Han var avholdende både fra alkohol, kaffe, og tobakk, og levde hele sitt voksne liv etter vegetariske prinsipper.
Magnus Karlson var gift med ¹)Martine f. Tobiesen (* 1880 † 1939) og ²)Regina Johanna f. Beuning (* 1901 † 1977). I første ekteskap fikk han barna : Karl Karlson (* 1901 † 1966), Solveig Marie (* 1903 † 1988), Dagfinn Walfred (* 1907 † 1981), Marton (* 1909 † 2007), Einar Magnus (* 1911 † 1988), Alf Vallert (* 1917 † 1992), Magnus (* 1920 † 2004)
Han ble begravet på Eiganes gravlund i Stavanger på kommunens bekostning.
Han er hedret med Magnus Karlsons gate på Tjensvoll i Stavanger.
Referanser rediger
- ^ 1ste Mai: "Det nye bystyret", 27. oktober 1947 s.1.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Magnus Karlson fortsatt ordfører etter loddtrekning med Ribsskog", 4. desember 1951 s.1.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Høyre ga Arbeiderpartiet ordføreren og flertallet", 19. desember 1952 s.1.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Finn Brodahl ble ordfører og Ragnvald Ribsskog varaordfører", 19. desember 1953 s.8.
- ^ Stavanger Aftenblad: "NAVN OG NYTT", 14. januar 1960 s.4.
Kilder rediger
- Gunnar A. Skadberg: »Stavangers ordførere»
- STAVANGER BYLEKSIKON s. 321
| Forgjenger: Johannes Johnsen |
Stavangers ordfører (1946–1953)
|
Etterfølger: Finn Brodahl |