Madararytteren (bulgarsk: Мадарски конник, Madarski konnik) er et stort steinrelieff på Madara-platået øst for Sjumen i det nordøstlige Bulgaria, nær landsbyen Madara. Tidsmessig er inskripsjonene regnet til rundt tidlig middelalder.

Madararytteren
   UNESCOs verdensarv   
Madararytteren
LandBulgarias flagg Bulgaria
StedSjumen
Innskrevet1979
Kriterium KULTUR
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 43
Madararytteren ligger i Bulgaria
Madararytteren
Madararytteren (Bulgaria)

Madararytteren er avbildet på mindre bulgarske mynter (1 til 50 stotinki) som ble utstedt i 1999 og 2000,[1] og vil bli et av designene på euroen i Bulgaria når disse blir tatt i bruk. Dette ble klart etter en folkeavstemning den 29. juni 2008.[2][3][4]

Monumentet rediger

Relieffet avbilder en majestetisk rytter ca. 23 meter over bakken på en loddrett 100 meters høy klippe. Rytteren som er pekt mot høyre stikker et spyd inn i en løve, mens en hund løpet etter han, og en ørn flyr foran han. Scenen viser en militær triumf.

Monumentet er datert tilbake til ca. 710 e.Kr. og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Dateringen betyr at monumentet ble opprettet under styret til Bulgar Khan Tervel, og støtter tesen om at det er en skildring av khanen selv og et verk av bulgarerne, en nomadisk stamme med krigere som bosatte seg i det nordøstlige Bulgaria i slutten av 7. århundre e.Kr. og etter sammenslåing med de lokale slaverne gav opphav til de moderne bulgarerne. Andre teorier kobler relieffet med de gamle trakerne og hevder at det skildrer en trakisk gud.

Inskripsjonene rediger

Av inskripsjonene i relieffet er det tre delvis bevarte tekster i på gresk og finnes rundt bildet av rytteren. Disse setningene bærer viktig informasjon om historien til Bulgaria i perioden. Ifølge professor Veselin Beshevliev og hans bok «Protobulgarians», er den eldste innskriften et verk av Tervel (695-721 e.Kr.), og er dermed også blitt opprettet under hans styre. De andre inskripsjoner viser til khanene Krum (796-814 e.Kr.) og Omurtag (814-831 e.Kr.) og var sannsynligvis hugget på bestilling fra disse.

Tekstene av innskriftene etter professor Veselin Beshevliev (oversatt til engelsk fra den bulgarske publikasjonen Веселин Бешевлиев, "Първобългарски надписи", Издателство на Българската академия на науките, София, 1979, стр. 94):

inscription I

[...] of Bulgars [...] and came to Tervel. My uncles in Thessaloniki region didn't credit to the slit-nosed Emperor and returned to Kisinas [...] his one [...] through treaty the ruler Tervel gave to the Emperor [...] 5 thousand [...] the Emperor together with me won well.

inscription II a og b

[...] gold coins [...] he gave [...] gold coins the ruler [...] soldiers [...] the ruler [...] the Greeks [..] what I gave to you every year, I am going to give you, because you helped me [...] every year we are going to give you and the Emperor sent to the ruler [...] and begged the ruler Kroumesis [...] the ruler [...] when distributed the gold coins [...] they began [...] gave from [...] the ruler Kroumesis gifted [...] this lake [...] you did [...] the ruler [...] broke the treaties [...] war [...] at that time [...] name [...]

inscription III

[...] was fed [...] broke and from the God Omourtag ruler [...] sent [...] help me [...]


Referanser rediger

  1. ^ Bulgarian National Bank. Notes and Coins in Circulation: 1999: 1 stotinka, 2 stotinki, 5 stotinki, 10 stotinki, 20 stotinki, 50 stotinki; 2000: 1 stotinka, 2 stotinki & 5 stotinki. – Retrieved on 26 March 2009.
  2. ^ «Bulgaria selected the new eruo design». Info Bulgaria. Arkivert fra originalen 20. juni 2008. Besøkt 30. juni 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. juni 2008. Besøkt 27. januar 2010. 
  3. ^ «Bulgaria Chooses Madara Horseman for National Symbol at Euro Coin Design». Sofia News Agency Novinite. Besøkt 1. juli 2008. 
  4. ^ «Bulgaria chooses heritage site to adorn euro coins». EU Business. Arkivert fra originalen 19. november 2008. Besøkt 1. juli 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. november 2008. Besøkt 27. januar 2010. 

Kilder rediger

  • Stancheva, Magdalina (1996). The Madara Horseman. Antos. ISBN 954-8901-06-4. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. januar 2010.  Arkivert 5. mai 2009 hos Wayback Machine.
  • Racheva, Nataliya. «The Madara Rider» (Bulgarian). Journey.bg. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 5. juli 2006. 
  • Vesselin Beschevliev, "Les inscriptions du relief de Madara", Bsl, 16, 1955, p. 212–254 (Medieval Greek, French).
  • Vesselin Beschevliev, "Die protobulgarischen Inschriften", Berlin, 1963 (Medieval Greek, German).
  • Веселин Бешевлиев, "Първобългарски надписи", Издателство на Българската академия на науките, София, 1979 (Medieval Greek, Bulgarian).

Eksterne lenker rediger