Møteplikt
Møteplikt betyr at en plikter å møte opp personlig på fastsatt tid og sted. Møteplikt kan i mange tilfeller fravikes ved gyldig forfall, som sykdom eller at man er utenlands, eller møteplikten oppheves av at man er inhabil og ikke får møte.
Lovfestet møteplikt rediger
Valgte til Stortinget har en egen lov om møteplikt[1], mens kommuneloven regulerer møteplikt i kommunale og fylkeskommunale organer.[2]. Statsborgerloven krever personlig fremmøte for å søke om statsborgerskap. Meddommere, og vitner, har møteplikt i domstolen når de er innkalt.[3][4]
Styreleder og daglig leder i aksjeselskap har møteplikt på generalforsamlingen.[5]
NAV kan kalle inn mottagere av dagpenger, og vedkommende har da møteplikt, og unnlater vedkommende å møte faller retten til dagpenger bort.[6]
Kriminalomsorgen kan løslate dømte på prøve når 2/3 av straffen er sonet, da med møteplikt som et vilkår for prøveløslatelsen.[7]
Andre typer møteplikt rediger
Arbeidsgivere krever normalt møteplikt for sine ansatte. Elever i grunnskolen og i videregående skole har møteplikt til alle timer på alle årstrinn, fastsatt av utdanningsdepartementet.[8][9]
Land med stemmeplikt har implisitt møteplikt ettersom stemming skjer ved personlig fremmøte.
Referanser rediger
- ^ Lov om særlige Straffebestemmelser m.v. for Personer, som i Henhold til Grundlovens § 75 h indkaldes til at møde for Storthinget
- ^ Kommuneloven §40
- ^ «Har jeg møteplikt?». Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017.
- ^ «Vitne i retten». Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017.
- ^ Aksjeloven §5-4
- ^ «Rundskriv § 4-8 tredje ledd». Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017.
- ^ Prøveløslatelse
- ^ Rettigheter og plikter i den offentlige grunnskolen
- ^ «Fravær i videregående skole». Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017.