Møteplikt

Møteplikt betyr at en plikter å møte opp personlig på fastsatt tid og sted. Møteplikt kan i mange tilfeller fravikes ved gyldig forfall, som sykdom eller at man er utenlands, eller møteplikten oppheves av at man er inhabil og ikke får møte.

Lovfestet møtepliktRediger

Valgte til Stortinget har en egen lov om møteplikt[1], mens kommuneloven regulerer møteplikt i kommunale og fylkeskommunale organer.[2]. Statsborgerloven krever personlig fremmøte for å søke om statsborgerskap. Meddommere, og vitner, har møteplikt i domstolen når de er innkalt.[3][4]

Styreleder og daglig leder i aksjeselskap har møteplikt på generalforsamlingen.[5]

NAV kan kalle inn mottagere av dagpenger, og vedkommende har da møteplikt, og unnlater vedkommende å møte faller retten til dagpenger bort.[6]

Kriminalomsorgen kan løslate dømte på prøve når 2/3 av straffen er sonet, da med møteplikt som et vilkår for prøveløslatelsen.[7]

Andre typer møtepliktRediger

Arbeidsgivere krever normalt møteplikt for sine ansatte. Elever i grunnskolen og i videregående skole har møteplikt til alle timer på alle årstrinn, fastsatt av utdanningsdepartementet.[8][9]

Land med stemmeplikt har implisitt møteplikt ettersom stemming skjer ved personlig fremmøte.

ReferanserRediger