Métal Hurlant
Métal Hurlant (bokstavelig oversettelse: «Skrikende Metall») var et fransk tegneserietidsskrift i antologiform bestående av innovative tegneserier innenfor sjangere som fantasi, science fiction og skrekk som ble skapt i desember 1974 av tegneserietegnerne Jean Giraud (også kjent som Moebius) og Philippe Druillet sammen med forfatteren Jean-Pierre Dionnet og finansdirektøren Bernard Farkas. Utgiverne hadde tidligere bakgrunn i det tradisjonelle tegneseriebladet Pilote.
Sammen med tidsskriftet ble det opprettet et forlag, Les Humanoïdes Associés («De forente humanoider»). Første nummer kom ut i 1975 og var på 68 sider hvorav 16 i farger. Utgivelsestakten i begynnelsen var ett nummer i kvartalet, men ved utgivelse nummer 7 ble utgivelsestakten øket til hver andre måned, og fra nummer 9 til hver måned. I USA ble det i 1977 opprettet et søsterorgan med oversettelser fra fransk ved National Lampoon under tittelen Heavy Metal (som altså ikke har noe med tungrock-sjangeren å gjøre).
Innholdet rediger
Métal Hurlant var delvis et ønske om å bryte de tradisjonelle rammene som Pilote representerte, men var også delvis inspirert av amerikanske undergrunnstegneserier, og de franske skaperne ønsket en større frihet til å utgi og fremme sine egne visjoner i innenfor hva som var mulig å gjøre med tegneseriemediet.[1]
Allerede med den første utgaven var det åpenbart at utgiverne ønsket å fremme nye sider av seg selv. Jean Giraud som var kjent for den episke westerntegneserien Blueberry opprettet et nytt kunstnernavn for seg selv, Moebius, og skapte en storslåtte og ordløse serien Arzach i en helt annet utsmykket tegnestil enn han tidligere var kjent for. Philippe Druillet kom samtidig med Gail, men de inviterte også en ny lovende amerikansk tegner som knapt var kjent utenfor amerikanske undergrunnskretser med Richard Corben til å utgi sine storslåtte og glinsende fantasier omkring den nakne Den.
Blant de andre som bidro var blant annet Alejandro Jodorowsky, Enki Bilal, Caza, Serge Clerc, Alain Voss, Berni Wrightson, Milo Manara, Frank Margerin og mange andre. Det varn navn som preget den franske tegneserierevolusjonen utover 1980-tallet og som til sist også nådde Norge via Danmark.
I tillegg til tegneseriene inneholdt magasinet også artikler om bøker og filmer om science fiction, foruten også musikk og videospill. Métal Hurlant fremmet komplekse grafiske scenerier, filmisk billedrikdom og billedspråk, og fortellinger som var enten overrealistiske eller surrealistiske, eller begge deler. Det var et magasin som fremmet en billedrikdom av høy kunstnerisk klasse og stor innflytelse over hele verden som ett av de første modne uttrykk for såkalte voksne tegneserier, men ikke i odiøse betydning.
Nedgangen rediger
Til tross for magasinets storhet var dens rammer samtidig trange og det begynte å gjenta seg selv. Fra slutten av 1980-tallet sank opplaget, og det ble nødtvungent til å bli nedlagt i august 1987.
Métal Hurlant ble gjenopptatt i juli 2002 av Humanoids Publishing med samtidige versjoner på fransk, engelsk, spansk og portugisisk under den franske tittelen. Som et tohodet transatlantisk magasin mellom USA og Frankrike, ledet av Fabrice Giger i Los Angeles, utga det nye korte seriefortellinger, tidvis knyttet til eksisterende eller snart kommende tegneserieutgivelser. Målet var å oppdage nye tegneserietegnere og fremme disse for et større internasjonalt publikum, og samtidig promotere kommende eller eksisterende tegneserieutgivelser fra utgiveren. Denne inkarnasjonen gikk fram til og med utgave 14 og opphørte i slutten av 2004.
Pussig nok overlevde den opprinnelige amerikanske utgaven Heavy Metal bedre som et glinsende seriemagasin i farger. Opprinnelig besto det av oversettelser av den franske originalen, men begynte senere uavhengige serieutgivelser med å trykke blant annet italienerne Stefano Tamburini og Tanino Liberatores ultravoldelige RanXerox. I tillegg til å dyrke en generell science fiction-sjanger fremmet magasinet et bevisst erotisk element med nakne damer som vesentlig bestanddel, noe den franske originalen i mindre grad hadde dyrket.
I et amerikanske intervju i tekstsamlingen The New Comics (1988) ga Giraud sin mening om forskjellen mellom Métal Hurlant og Heavy Metal: «Hør, som kunstner og som kritiker finner jeg Heavy Metal idiotisk. Det er en suppe. Det er ingen linjer i magasinet. Det er egentlig en absurd katalog med ingen sammenheng overhode, men med alle former for trender. Man kan kritisere dem for det.»[2]
Métal Hurlant fikk betydning utover de ovennevnte nasjoner. I Danmark ble seriene utgitt i album og egne hefter, og i Sverige ble det lansert to avleggere, først Pulserande Metal (fire utgivelser i 1984) og siden Tung Metall (med 53 utgaver i årene 1986–1990).[3]
Referanser rediger
- ^ «Vår modell var den amerikanske undergrunnspressen, men vi innså ikke at den ville ta en radikal forskjellig retning grunnet ulikhetene i lesergruppene. (...) I Frankrike knyttet den seg tilbake til den gamle litterære tradisjon, som er ganske enkelt at avantgarden utforsker et nytt terreng og straks det terrenget er åpent går alle i den retningen.» Jean Giraud, intervjuet av Kim Thompson i The New Comics, 1988, red. Gary Groth, side 286, oversatt av Wikipedia
- ^ Jean Giraud, intervjuet av Kim Thompson i The New Comics, 1988, red. Gary Groth, side 288, oversatt av Wikipedia
- ^ Tung Metall
Eksterne lenker rediger
- Métal Hurlant hos BDoubliées (fransk)
- Métal Hurlant hos Bedetheque (fransk)
- Métal Hurlant (Hors Série) hos Bedetheque (fransk)
- Metal Hurlant hos Humanoids Publishing
- Sjekkliste for Heavy Metal, 2002+