Mélanie Bonis
Mélanie Hélène Bonis (1858–1937) var en fransk seinromantisk komponist som publiserte de fleste av sine verk under pseudonymet Mel Bonis.
| Mélanie Bonis Mélanie-Hélène Bonis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mélanie-Hélène Bonis 21. jan. 1858[1][2][3][4]  Paris[5] | ||
| Død | 18. mars 1937[1][2][3][4] (79 år) Sarcelles[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
| Ektefelle | Albert Domange (1883–1918) | ||
| Partner(e) | Amédée Louis Hettich | ||
| Far | Pierre-François Bonis | ||
| Mor | Marie-Anne-Clémence Mangin | ||
| Søsken | Eugénie-Caroline Bonis Clémence-Louise Bonis | ||
| Barn | Jeanne Domange Madeleine Quinet Pierre Domange Édouard Domange | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
| Periode | romantisk musikk, modern classical music | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Mélanie Bonis ble født inn i en lavere middelklasse-familie. De strengt religiøse foreldrene var nærmest fiendtlig innstilt til musikkinteressen hennes, så den første musikkopplæringen skaffet hun seg helt autodidaktisk. Tilslutt gikk foreldrene likevel med på at hun fikk klaverundervisning, da de hadde håp om at det ville øke sjansene på ekteskapsmarkedet. 18 år gammel ble hun pianoelev av César Franck. Han ble så imponert over Bonis' talent at han klarte å overbevise foreldrene om at hun måtte søke opptak på musikkkonservatoriet i Paris. Hun kom selvsagt inn og studerte fra 1876 harmonilære og klaverakkompagnement. Hun arbeidet flittig og vant i årene etter flere priser. Mot slutten av 1880 ble hun opptatt i Ernest Guirauds komposisjonsklasse. Medstudenter i klassen var blant andre Alfred Bruneau, Ernest Chausson, Gabriel Pierné og Claude Debussy.
De første komposisjonene kom i studietiden, deriblant sangene Villanelle og Sur la plage, med tekst av medstudenten Amédée Hettich (1856–1937). Hettich og Bonis forelsket seg, men da han anmodet om hennes hånd, satte foreldrene brått punktum for datterens utdannelse.
I 1883 arrangerte foreldrene et ekteskap med den dobbelt så gamle industrieieren Albert Domange. Han var allerede blitt enkemann to ganger og hadde fem sønner med inn i ekteskapet. I tillegg fødte Mélanie Bonis ham tre barn. Takket være Domanges velstand fikk hun anledning til å glede seg over Paris' kulturliv, pleie omgang med medmusikere og til å gå til innkjøp av et utmerket klaver, som tross et travelt familieliv gav henne muligheter til å skape en del musikk ved.
Under et konsertbesøk i 1890-årene traff hun på sin gamle flamme Amédée Hettich. Han var i 1886 vendt tilbake til Paris etter et opphold i Italia og arbeidet som sanglærer og musikkritiker. Han hadde fått en viktig rolle i det parisiske musikklivet og forsøkte energisk å fremme Bonis' karriere. Etterhvert utviklet det seg et forhold mellom dem og i 1899 fikk Bonis en datter med ham. Fødselen skjedde i dølgsmål i Sveits og datteren vokste opp hos fosterforeldre. Til tross for at både Hettich og Bonis holdt kontakten med datteren under foregivelse av å være en onkel og ei venninne av en påstått avdød mor, var arrangementet en stor belastning for den strengt katolsk oppdratte Bonis. Fra 1900 konsentrerte hun seg i stigende grad om å skrive musikk igjen, verk som var mer emosjonelt ladet og i større grad enn tidligere gav uttrykk for hennes indre liv.
Bonis' ektemann døde i 1918 etter et 35 års ekteskap som ikke var så ulykkelig som en kanskje skulle tro. Deres yngste sønn forulykket i 1932 og Mélanie Bonis satt tungt deprimert tilbake uten å makte å forene konvensjonene som den strengt katolske-borgerlige oppdragelsen innebar holdt opp mot ønsket om å skrive musikk og skyldfølelsen etter sidespranget med Hettich og med den bortgjemte datteren.
Mélanie Bonis hang seg ikke på de musikalske stilskiftene utover på 1900-tallet og de siste årene av livet var preget av kunstnerisk isolasjon. Hun døde i 1937, 79 år gammel.
Musikk rediger
Om lag 300 verk er bevart etter Bonis. Blant disse finnes kammermusikk, 60 klaververk, 30 orgelverk, 25 kirkelige vokalverk og 11 orkesterverk. Komposisjonene fra tidlig i skaperperioden er holdt i den seinromantiske stilen etter César Franck, men med tida tok hun i økende grad i bruk impresjonistiske virkemidler. De viktigste verkene skrev hun i en knapt 20 år lang periode fra rundt 1900.
Bonis' musikk er sensuell og lidenskapelig uten å virke overspent. Den ble godt mottatt i samtida og mange store utøvere framførte verkene hennes. Stort sett er musikken formalt streng, men innenfor rammene preges de av innfallsrike melodier og viser at hun besatt en ekstraordinær harmonisk forståelse.
En stor del av Bonis verk ble trykt i hennes egen levetid. Siden verk av kvinnelige komponister den gang knapt ble tatt alvorlig, publiserte hun stort sett under det kjønnsnøytrale pseudonymet «Mel Bonis».
Etter Mélanie Bonis' død falt verkene i glemsel i rundt 60 år før interessen begynte å ta seg opp igjen.
Kilder rediger
- Anja Weinberger: Mel Bonis, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater).
- BIOGRAPHIE MEL BONIS, 1858-1937, mel-bonis.com
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Mélanie (Mel) Bonis, Musicalics komponist-ID 78887[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Melanie Bonis, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bonis-melanie[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122261836, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Mélanie Bonis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mélanie Bonis på Discogs
- (en) Mélanie Bonis på MusicBrainz
- (en) Mélanie Bonis på Spotify
- (en) Mélanie Bonis på Spotify
- (en) Mélanie Bonis på AllMusic
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Mel Bonis i International Music Score Library Project