Åpne hovedmenyen

Lysing i kull og kjønn

Lysing i kull og kjønn var etter gammel norsk rett et vilkår for at barn som ble født utenfor ekteskap skulle få arverett etter faren på samme måte som barn født innenfor ekteskap.

Lysing i kull og kjønn var omtalt i Christian Vs Norske Lov 5-2-71 og også i Arveloven av 1854, § 5. Kull-lysinga gikk ut på at faren erklærte muntlig eller skriftlig på tinget at barnet var hans. Barn født etter 1. januar 1917 har full arverett etter faren uten kull-lysing.

For at et barn som var født utenfor ekteskap skulle få odelsrett etter faren, var kull-lysing nødvendig helt fram til odelsloven av 28. juni 1974. Også etter at denne loven var vedtatt, måtte barn som var født utenfor ekteskap før 1917 som en overgangsregel lyses i kull og kjønn for å få full arverett etter faren.[1] Disse overgangsreglene ble opphevet i 2009, men de kan likevel ennå få virkning i saker som gjelder eierskifte som ble foretatt før 1. juli 2009.[2]

ReferanserRediger

LitteraturRediger