Luis Brión

Pedro Luis Brión (født 1782, død 1821) var en marineoffiser fra Curaçao som deltok i den den venezuelanske uavhengighetskrigen.[1][2] Han ble etterhvert admiral i marinestyrkene til Venezuela og den gamle Republikken Colombia.

Luis Brión
Almirante Luis Brion.jpg
Født6. juli 1782Rediger på Wikidata
CuraçaoRediger på Wikidata
Død27. september 1821Rediger på Wikidata (39 år)
CuraçaoRediger på Wikidata
Gravlagt National Pantheon of VenezuelaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Nasjonalitet NederlandRediger på Wikidata
Signatur
Luis Brións signatur

Tidlig karriereRediger

Han ble døpt som Phillipus Ludovicus Brion. Foreldre var kjøpmann Pierre Louis Brion og Marie Detrox, begge fra Belgia. De kom i Curaçao i 1777. Pedro/Philippe dro i 1794 til Nederland for å fullføre sin utdannelse. Mens han var der, deltok han i kampen for å forsvare den bataviske republikk mot en britisk invasjon av det nordlige Nederland.

Da han vendte tilbake til Curaçao engasjerte han seg i den revolusjonære bevegelsen på øya, i september 1800. Kort tid etter at han kom tilbake ble øya okkupert av Storbritannia. Han flyktet da til USA, hvor han studerte sjøfart og næringsliv. Han vendte tilbake til øya i 1803 og startet som handelsmann i tillegg til at han deltok i kampene mot britene. Da britiske styrker okkuperte øya igjen i 1807, gikk Brión i eksil på den danske øya Saint Thomas.

I krigen for Venezuelas uavhengighetRediger

I 1813 ble Brion engasjert i kampen for Venezuelas uavhengighet, og i 1814 fikk han kommando over en fregatt. I 1815 dro han til England, hvor han kjøpte korvetten Dardo, som han ville bruke for å hjelpe opprørerne i Cartagena. Kampen var tapt da han kom til Cartagena, og han sluttet seg til andre flyktninger på Les Cayes, Haiti.

Bolívar hadde i mellomtiden fått støtte fra Alexandre Pétion, president i Haiti, i kampen mot spanierne. På et møte i Les Cayes foreslo Bolívar seg selv som leder for opprøret, og fikk støtte for dette. 16. april 1816 seilte de mot Venezuela. Brion var kaptein og vant 2. mai sin første seier i kamp mot spanske krigsskip, i sjøslaget ved Los Frailes. Samme dag ble han utnevnt til admiral av Bolívar.

ReferanserRediger

  1. ^ Daniel Florencio O'Leary. Bolívar and the War of Independence: Memorias del General Daniel Florencio O’Leary, Narración. University of Texas Press. s. 152. ISBN 978-0-292-76165-0. 
  2. ^ Biografía; venezuelatuya.com

LitteraturRediger