Ludvig XIII av Frankrike
Ludvig XIII (født 27. september 1601 på Fontainebleau slott i Frankrike, død 14. mai 1643 i Saint-Germain-en-Laye) var fransk konge fra 1610 til 1643.
Ludvig XIII av Frankrike Konge av Frankrike | |||
---|---|---|---|
(1635) | |||
Født | 27. september 1601 Fontainebleau | ||
Død | 14. mai 1643 (41 år) Saint-Germain-en-Laye | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Anna av Østerrike | ||
Far | Henrik IV av Frankrike[1] | ||
Mor | Maria de' Medici[1] | ||
Søsken | 11 oppføringer
César de Vendôme
Gaston, Duke of Orléans Nicolas Henri, Duke of Orléans Élisabeth de France[1] Christine de France Catherine Henriette de Bourbon Henrietta Maria av Frankrike[1] Henri de Bourbon-Verneuil Antoine de Bourbon-Bueil Jeanne-Baptiste de Bourbon Chevalier de Vendôme | ||
Barn | Ludvig XIV av Frankrike Filip, hertug av Orléans | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike Kongedømmet Navarra | ||
Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
Utmerkelser | Den Hellige Ånds orden | ||
Regjeringstid | 1610–1643 | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn, familie rediger
Ludvig var eldste barn av Henrik IV og Maria de' Medici. Ludvig var allerede fra barnsben av legemlig svak og hadde et melankolsk sinn.[trenger referanse]
Konge rediger
Ludvig tok sin plass som konge i 1610, i en alder av åtte og et halvt år, etter at faren var blitt myrdet. Hans mor fungerte som regent fram til han fylte tretten år, men hun fortsatte å tviholde på makten fram til han selv tok tøylene da han fylte femten år.
Som 14-åring måtte han mot sin vilje gifte seg med den spanske prinsessen Anna av Østerrike. Forholdet ble langt fra bedre av at Anna konstant motarbeidet Richelieu.[trenger referanse] Ludvig og Anna fikk bare to sønner som levde opp, Ludvig XIV og Filip av Orléans. Ludvig var ikke engang blitt fem før Ludvig XIII døde i 1643, 41 år gammel.
Ludvig er blitt omtalt som en svært pliktoppfyllende konge,[trenger referanse] og selv ved alle de anslag som ble rettet mot Richelieu holdt kongen fast på den mektige kardinalen. Kongens forhold til Richelieu var svært eiendommelig.[trenger referanse] Personlig synes han ikke å ha likt ham, og han lyttet gjerne til stygg sladder om kardinalen og felte ofte ganske skarpe kommentarer om ham.[trenger referanse] Samtidig skattet han ham høyt og satte pris på hans fremgangsrike arbeide med å styrke kongemakten og Frankrikes anseelse, og lot sig påvirke verken av hustruen, moren, broren, eller andre favoritter som ikke satte pris på Richelieus store innflytelse.[trenger referanse]
Kong Ludvig er tidigere blitt forment å helt være uten innflytelse på den franske politikk, men senere granskning viste at han interesserte seg for og var delaktig i landets gjøren og laden mer enn hva har vært synlig på overflaten.[2]
Barn rediger
- Ludvig XIV av Frankrike (1638-1715) med Henrietta av England og Elisabet Charlotta av Pfalz.
- Filip av Frankrike, hertug av Orléans (1640-1701) med Maria Theresia av Østerrike og madame de Maintenon.
Død rediger
Ludvig XIII døde den 14. mai 1643 i Saint-Germain-en-Laye. Han ble bisatt i Katedralen i Saint-Denis. Ved plyndringen av kongegravene i Saint-Denis under den franske revolusjon ble hans grav åpnet og plyndret den 15. oktober 1793, levningene havnet i en massegrav utenfor kirken.
Referanser rediger
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 711.
Litteratur rediger
- Carl J. Burkhardt: Richelieu, der Aufstieg zur Macht. Callwey, München 1935
- Philipp Erlanger: Richelieu. Paris 1967–1970
- P. C. Hartmann (utg.): Französische Könige und Kaiser der Neuzeit. C. H. Beck Verlag, München 1994, ISBN 3-406-38506-0.
- Klaus Malettke: Die Bourbonen Band I: Von Heinrich IV. bis Ludwig XIV. (1589-1715). Kohlhammer, Stuttgart 2008, ISBN 978-3-17-020581-9.
Eksterne lenker rediger
Forgjenger: Henrik IV |
Konge av Navarra |
Etterfølger: Ludvig XIV |
Konge av Frankrike |