London Figaro

London Figaro var et London-tidsskrift viet til politikk, litteratur, kunst, kritikk og satire i viktoriatiden. Den ble grunnlagt som en dagsavis i 1870 med støtte fra Napoleon III, men etter et år re-etablert seg som et generelt ukentlige magasin og er først og fremst husket i dag for sin svært uavhengige dramakritikk.

Den første utgaven ble utgitt av James Mortimer 17. mai 1870 fra en liten butikk på Strand. Den var fra starten en dagsavis og fortsatte å bli publisert hver dag frem til 18. mars 1871. Da endret format fra en avis til et ukeblad på grunn av at den mistet sin finansielle støtte som et resultat av det franske nederlaget i den Den fransk-prøyssiske krig.

Blant de som bidro var William Archer (psedomym som Almaviva) dramakritiker), Ernest Bendall, Faustin Betbeder (Faustin, karikaturtegner), Percy Betts (Cherubino, musikkritiker), Ambrose Bierce (tidligere Showman, Town Crier), Edward Bradley (Cuthbert Bede), Aglen Dowty (Ung og Glad Mann, OPQ Philander Smiff), John Baker Hopkins, Frank Marshall, Edwin Milliken, Clement Scott (Almaviva, dramakritiker), og Edward Blanchard (dramakritiker). Mortimer var sjakkmester så Figaro hadde en sjakkspalte fra 1872 til 1876 redigert Johann Löwenthal og fra 1876 til 1882 av Wilhelm Steinitz.

Magasinet ble svært populær på midten av 1870-tallet og i flere år ble det publisert to ganger i uken. Mortimer var kjent for å støtte i sine forfattere og spesielt prøvde å skjerme identiteten til sine dramakritikere, Clement Scott, og senere William Archer, som begge skrev under pseudonymet, Almaviva. Mortimer led mye av personlig overgrep fra aktører og arrangører.

I 1879 var Mortimer tiltalt i en injuriesak reist mot ham ved William Henry Weldon som et resultat av den serien som Figaro hadde kjørt på temaet Georgina Weldon, hans kone, som hevdet at hun hadde blitt urettmessig passert på institusjon for påstått galskap som føge av tidens lover. På grunn av en kombinasjon av ulykke og dårlige beslutninger tapte Mortimer saken og ble dømt til tre måneder i fengsel og en stor bot.

I 1882 solgte Mortimer Figaro. Han skrev i Journalistic London senere samme år, Joseph Hatton, sa:

Figaro blomstret en gang voldsomt. Dets grunnlegger, Mr. James Mortimer, en amerikaner med en fransk opplæring i journalistikk, introduserte den først til London som en dagsavis. Han var uheldig utfordrende oppmerksom på en lys, pratsom tegneserie's behandling av aktuelle nyheter og litteratur i en tid da offentlige sinn var spent med tragediene i en stor krig. Ellers til daglig kam Figaro muligens ha vært i live nå. En ukentlig utgave nådde en enorm sirkulasjon. Daglig leder-forfatter var Mr. John Baker Hopkins, en journalist som i mange år var forbundet med Law Journal. Mr. Hopkins er forfatter av "Nihilisme, eller Terror Unmasked", og flere verk av fiksjon. "Smiff Papers" gjorde mye for å forlenge sirkulasjon av Figaro, så gjorde også de dramatiske kritikker signert "Alma Viva." Mr. Doughty var forfatteren av den første nevnte kritikk, Mr. Clement Scott i den andre. Nylig har avisen blitt overtatt av et selskap med begrenset ansvar, og Mr. Mortimer ser ut til å være å gi mer oppmerksomhet til spille enn å skrive journalistikk.

Bladet fortsatte i publikasjonen i en 15 års tid til slutten på 1890-tallet, men det hadde mistet mye av sin leserkrets og på selskapets ekstraordinære generalforsamling i desember 1897 ble det enighet om å avvikle det

Eksterne lenker

• Den Nye Internasjonale Årets bok av 1912
• Keiserinne Eugénie og hennes sønn Av Edward Legge; Utgitt av Dodd, Mead & Co, New York, 1916
• Journalistiske London av Joseph Hatton, pp93–94, London: 1882
• London Gazette, p188, 11. januar 1898