Locmariaquermegalittene

Locmariaqermegalittene er en samling av 3 megalittiske byggverk fra 6000 år eller mere tilbake i tid.

Alvesteinen i 4 deler
Inngang til ett av gravkamrene i Er Grah

Terminologi

rediger
  • Megalitt (gresk: stor stein) er fellesnavn for fortidsminner av stein, satt opp slik at det går fram for ettertiden at de var ment å være der. Omfatter alt fra Stonehenge til steinrekkene i Carnac.
  • Bauta – norsk ord for menhir, brukes også om minnesteiner fra nyere tider
  • Cairn, engelsk for Gravrøys
  • Dysse (dansk) og dolmen (bretonsk steinbord) er byggverk med oppreiste steiner og flatt tak (deler som tak kan være falt ned – eller mangle noen steder, der byggestein har vært mangelvare) som ligger åpent i dagen. Det er usikkert om de tidligere har vært dekket av mindre stein eller jord.
  • Menhir (bretonsk:Lang stein), er stein som er reist opp. Formål er ofte markering og minne, da er steinen utstyrt med tekst eller billedornamenter. I mange tilfeller virker dette som en ufullstendig forklaring.
  • Mound(eng: gravhaug
  • Obelisk er senere oppsatte minnesteiner (jernalder og oldtid)
  • Tumulus(fransk ord) som dekker kunstig lagede forhøyninger av jord eller av stein

De befinner seg sammen med en del andre dysser i og omkring den lille byen Locmariaquer ved Biskaiabukten nær Vannes. Stedet har ett av tre sentre for nasjonale minnesmerker (Centre des Monuments Nationaux), der besøkende kan få informasjon, guiding og videovisning.

En stein i anlegget kalles Alvesteinen. Den har opprinnelig vært over 20 meter høy, og raget 18,5 meter over bakken og en totalvekt på 290 tonn og er regnet som den største megalitten i Europa. Spor i grunnen forteller at den var en del av en lineær steinsetting på i alt 19 steiner. De fleste av disse ble revet eller ødelagt ca. 4 300 til 4 200 f.Kr. Den sto oppreist, sies i et brev fra 1860-årene, men falt senere og brakk i 4 deler. Enkelte mener likevel at folket i steinalderen ikke fikk til å få den reist, og at den trolig brakk i forsøket. En stor gravdyssesamling (Er Grah) med tilhørende -røys som ligger like ved, hevdes å være eldre enn de tidligste pyramidene i Egypt, noe som fører sporene av den megalittiske sivilisasjonen med bruk av store steiner minst 8 – 9000 år tilbake i tid.

Er Grah (også kalt Er Vinglé, bretonsk: steinbruddet) er resten av det som kan ha vert den aller største tumulusen (gravrøysa) i verden. Den nordre delen av anlegget er totalt forsvunnet. Det som står igjen er en steinhaug som er ca. 100 meter lang med inngang til et par gravkamre utstyrt med ornamentale helleristninger. En av takhellene i dette anlegget, samt taket på en annen dysse, 4 km. derfra, har helleristninger som viser at de er brutt av en kjempemessig steinhelle kalt «Table des Marchand» (handelsmannsdisken), der bare ca. 40 % ligger på sin opprinnelige plass ved siden av Alvesteinen. Kjøpmannsdisken er dekorert på begge sider, og antas å ha stått.

Andre monumenter i området

rediger
    • «De flate steinene» (Pierres Plates), overdekket gang som fortsatt er ca. 25 m. lang
    • Mané Retual (kammer og gravrøys)
    • Mané er Hroueg (kammer og gravrøys overgrodd, men inngang åpen.)
    • Kercadoret-bautaen
    • Kerveresse-bautaen
    • Mané Lud-bautaen

Mange av gjenstandene som er funnet under utgravningene er på museet i Vannes.

Den geografiske avstanden til Carnac, viser at feltet var en del av samme kulturkrets.

Dagens Locmariqe er ellers en ferie- og fiskerlandsby med en seilervennlig bukt med sandstrender som er skjermet av en mengde småøyer.

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata