Lizzie Borden

amerikansk drapsmistenkt

Lizzie Andrew Borden (født 19. juli 1860, død 1. juni 1927) var en amerikansk kvinne som angivelig drepte sin egen far og stemor med en øks den 4. august 1892, i Fall River, Massachusetts.

Lizzie Borden
Lizzie Borden 1890.jpg
Lizzie Borden i 1890.
FødtLizzie Andrew Borden
19. juli 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fall RiverRediger på Wikidata
Død1. juni 1927[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Fall RiverRediger på Wikidata
Far Andrew Jackson BordenRediger på Wikidata
Mor Sarah Anthony Jane Borden[6]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Oak Grove CemeteryRediger på Wikidata
Signatur
Lizzie Bordens signatur

I rettssakene etter mordene ble Lizzie Borden frikjent på alle tiltalepunkter, og ingen andre ble noen gang arrestert for mordene. Hun har likevel forblitt en beryktet skikkelse i amerikansk folklore. Krangelen om drapsmannens eller drapsmennenes identitet pågår fremdeles. Lizzie skal før drapene ha forsøkt å kjøpe blåsyre (hydrogencyanid) på det lokale apoteket. Kort tid før drapene ble hele husstanden voldsomt syk. Ettersom faren hennes ikke var en særlig populær mann i Fall River, fryktet stemoren at de ble forgiftet med vilje. Familiens lege mente at årsaken til sykdommene var matforgiftning.

Lizzie Borden ble arrestert og fengslet den 11. august 1892. Under politiets etterforskning ble en øks funnet i familiens kjeller som ble antatt å være drapsvåpenet. Ingen blodige klær ble funnet som mulig bevis.

Lizzie Borden ble frikjent 20. juni 1893. Hun døde av lungebetennelse den 1. juni 1927 i hjembyen. Mye av formuen hennes ble etter hennes død overført til kusinen Grace H. Howe og bestevenninnen Helen Leighton. Hver av dem mottok cirka 6.000 dollar hver midt under den store depresjonen i 1933.

DrapeneRediger

Familien i Second Street nr 92 bestod av Andrew Borden, en velstående mann på nesten 70 år, mest opptatt av å tjene enda mer; hans kone Abby og hans to døtre Emma og Lizzie av første ekteskap. Lizzie ville hverken spise ved samme bord som sin stemor eller snakke med henne, uten når det var strengt nødvendig. Borden hadde ønsket seg en sønn, og piken var derfor døpt Lizzie Andrew. På tross av Bordens formue levde familien spartansk, men hadde en irsk stuepike, Bridget Sullivan. Lizzie led av noen anfall kanskje fire ganger i året der hun fremstod uklar og «falt ut», muligvis grunnet temporallapp-epilepsi.[7]

Sommeren 1892 var uvanlig varm, og to ganger brøt folk seg inn i familiens uthus i hagen. Borden fikk for seg at noen var ute etter Lizzies duer, så han tok en øks og hugget hodet av fuglene. I august var hetebølgen så voldsom at Emma reiste til venner i Fairhaven. Lizzie ble hjemme som vertinne for et treff i en kristelig forening. Borden var like sparsom som ellers, og til hvert måltid ble den samme steken satt frem, selv om familien ikke hadde noe kjøleskap. Bortsett fra Lizzie ble alle dårlige etter å ha spist.[8]

4. august dro Borden hjemmefra som vanlig. Lizzies morbror John Morse var på besøk noen dager, men gikk også ut. Bridget som led av matforgiftning, vasket vinduene, mens Lizzie ble sett i ferd med å stryke klær på kjøkkenet. Fru Borden tørket støv i gjesteværelset i andre etasje da hun ble slått ned bakfra med en øks. Hun døde momentant, men like fullt ble hun tildelt ytterligere 18 øksehugg, og rommet var oversprøytet med blod. Halvannen time senere ble mannen hennes drept på samme måten.[9]

Like før kl 11 kom Borden hjem til lunsj og fant til sin overraskelse ytterdøren låst og boltet. Lizzie slapp ham inn og fortalte at hans kone var gått for å se til en syk venn. Borden var sliten av varmen og døste på sofaen. Bridget var uvel og la seg nedpå på loftsrommet sitt da hun hørte stueuret slå 11. Ti minutter senere hørte hun Lizzie rope på seg: «Far er død. Noen kom inn og drepte ham.» Lizzie slapp ikke inn piken i stuen, men sendte henne etter legen, som imidlertid var ute på sykebesøk.[10]

 
Familien Bordens hus på Second Street nr 92 (nå husnummer 230) sent på 1800-tallet.

Borden var drept på samme måte som sin kone, noe som måtte ha vært komplisert, siden han lå på sofaen som stod inn mot stueveggen. Da dr Bowen ankom, la han merke til at øksehuggene særlig var rettet mot øyne, nese og ører, enda første slag måtte ha medført døden. Nabokonene tok seg av Lizzie, som imidlertid verken gråt eller mistet fatningen. Likevel var det først hennes morbror, John Morse, som ble mistenkt av politiet. Han oppførte seg rart da han så folkemengden rundt huset, spurte ikke hva som foregikk, men gikk i stedet ned i hagen og spiste pærer fra pæretreet.[11]

Politiet var sikre på at drapene var begått av noen i husholdningen. Bridget ble raskt sjekket ut av saken; hun ble sett mens hun vasket vinduene, og mens hun kastet opp av matforgiftning. Noe motiv hadde hun heller ikke. Det var Lizzie som ble mistenkt og fikk forbud mot å forlate huset. Hun reagerte likegyldig og uinteressert. I kryssforhør motsa hun seg selv, men opinionen stilte seg tvilende til at en slik from ung kvinne kunne stå bak to så grufulle mord i sin egen familie.[12] Fingeravtrykk som metode var tatt i bruk i Europa, men politiet i Fall River var usikre på hvor pålitelig dette var, og avslo å undersøke øksen som var funnet i kjelleren.[13]

Mer enn fire tusen møtte frem i begravelsen til ekteparet Borden. Rettssaken pågikk i ti dager, og da Lizzie svimte av under høringen, vakte det forargelse at hun ble presset så hardt. Emma og Bridget bagatelliserte hennes motvilje mot stemoren, og selv om en nabokone innrømmet at hun så Lizzie brenne den ene kjolen sin dagen etter begravelsen, insisterte hun på at den ikke hadde vært blodflekket. Forsvareren var kjent for å være dyktig, og han sa til juryen: «For å kjenne henne skyldig, må man tro at hun er et umenneske. Mine herrer, ser hun slik ut?» Juryen syntes ikke det, og Lizzie kunne forlate retten frikjent og meget velstående. Hun kjøpte et hus i French Street nr 7 (nå husnummer 306)[14] som hun kalte Maplecroft i en bedre del av byen, mens Bridget – som ble mistenkt for å ha hjulpet henne med å skjule sporene etter mordene – dro hjem til Irland, også som en velstående dame. Hun vendte likevel tilbake til USA og døde i Montana[15] i 1947, 82 år gammel.[16]

 
Forretningsbygg i South Main Street nr 91-111 i Fall River, reist av Lizzies far Andrew Jackson Borden tre år før drapene. National Register of Historic Places.

Emma flyttet først sammen med sin søster i det nye huset, men etter en krangel flyttet hun ut. Hun døde få dager etter Lizzie i 1927. Søstrene ble gravlagt på familiegravstedet sammen med sine foreldre, stemor og søsteren Alice som døde som barn.[17]

Hoppetau-rimRediger

Drapene gav opphav til et rim brukt av jentunger til hoppetaulek:

Lizzie Borden took an axe
and gave her mother forty whacks.
When she saw what she had done
she gave her father forty-one.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lizzie-Borden-American-murder-suspect, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID borden[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio, oppført som Lizzie Andrew Borden, FemBio-ID 3808, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 115, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61r6w2n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Temporallapp-epilepsi
  8. ^ Roger Boar og Nigel Blundell: Most infamous murders (s. 17), forlaget Hamlyn, 1990, ISBN 0-600-57008-8
  9. ^ https://www.history.com/this-day-in-history/borden-parents-found-dead
  10. ^ Roger Boar og Nigel Blundell: Most infamous murders (s. 18)
  11. ^ Roger Boar og Nigel Blundell: Most infamous murders (s. 19)
  12. ^ Roger Boar og Nigel Blundell: Most infamous murders (s. 20)
  13. ^ https://www.history.com/this-day-in-history/borden-parents-found-dead
  14. ^ https://homesforsale.century21.com/property/306-French-St-Fall-River-MA-02720/34924599/detail
  15. ^ https://www.irishcentral.com/roots/history/lizzie-bordens-irish-maid-witnessed-murders
  16. ^ Roger Boar og Nigel Blundell: Most infamous murders (s. 21)
  17. ^ Roger Boar og Nigel Blundell: Most infamous murders (s. 22)

Eksterne lenkerRediger